Randi Bergan/ Magasinett.org

– Verden ute er uten tvil mye verre enn det mange er klar over, fastslo Arvid Eikeland på Skog og Lands bransjekonferanse, da han la fram en foreløpig oppsummering av kartleggingsprosjektet i grønn sektor.

Blitt mer bevisst

Hensikten var å få undersøkt en rekke aspekter når det gjelder utenlandsk arbeidskraft i landbruk og gartnerier i Vestfold, Buskerud og Telemark. I tillegg til å kartlegge har målet med prosjektet i grønn sektor vært å vurdere behovet for allmenngjøring.

– Arbeidet Fellesforbundet har gjort innen byggfagene har båret frukter. Arbeidsfolk utenfra er blitt mer bevisst på sine rettigheter, påpeker Eikeland.

Kan være en vei å gå

På bakgrunn av den foreløpige rapporten og diskusjonen i etterkant, var bransjekonferansens konklusjon at allmenngjøring kan være en aktuell vei å gå.

– Når den endelige rapporten foreligger, vil den videre behandlingen av saken gå gjennom forbundets besluttende organer. Det blir forbundsstyret fatter det endelige vedtaket, dersom vi bestemmer oss for å kreve allmenngjøring, forklarer Eikeland.

Stort omfang

Den foreløpige oppsummeringen viser blant annet at Vestfold og Buskerud benytter nesten bare utenlandsk arbeidskraft i landbruk og gartneri.

Telemark benytter seg stort sett bare av utenlandsk arbeidskraft en kort periode på høsten, fordi det er et fruktfylke.

Fra mange land

Gårder og gartnerier med frilandsproduksjon bruker stort sett arbeidskraft fra Polen og Litauen. Samtidig er det økende innslag av arbeidsfolk fra Moldova, Albania, Tsjekkia, Slovakia, Latvia og Russland. Også noen vietnamesere og indere arbeider på norske jorder.

Noen gårder samt gartnerier med drivhus og helårs drift, sysselsatte en del norske kvinner på hel/deltid. I tillegg var det ansatt utenlands arbeidskraft som er bosatt i Norge, ofte kvinner eller ektepar.

I større virksomheter benyttes turnusordninger på 2-3 måneders intervaller, eventuelt bytte av arbeidslag.

Forstår ikke kontraktene

Arbeidsfolka får oftest utdelt ferdig utfylte standard kontrakter, men de fleste ikke forstår innholdet. Og som regel mangler opplysninger om lønn, arbeidstid med mer.

I stikkords form registrerte prosjektet problemer i arbeidsforholdene på følgende områder: - Lønn/akkord, feriepenger, overtid - Arbeidstid/forskjellige arbeidsfrie perioder i kontraktstiden - Helse, miljø og sikkerhet - Trusler fra ulike hold - Språkproblemer - Generell misligholdelse av arbeidskontrakt fra arbeidsgivers side

Gråsone

Arvid Eikeland oppsummerte slik:

– Når det gjelder sesongansatte, registrerte at arbeidsgivere bevisst lå på grensen, eller bevisst omgikk fastsatte retningslinjer for bruk av utenlandsk arbeidskraft. I tillegg så vi en rekke brudd på arbeidsmiljøloven.

Helårs virksomheter var noe bedre på den måten at de er innforstått med retningslinjer og innhold i overenskomst og deler av lovverket. Likevel tøyer de grensene, særlig når det gjelder lønn og ansettelses forhold. I mange tilfeller driver de i en gråsone, mener Eikeland.