Men selv om AKP (m-l) vil gi folk innblikk i sine arkiver, vil mange av mytene trolig bestå.

Med støtte fra Fritt Ord er det igangsatt et omfattende arbeid med å hente inn arkivmateriale fra den 34 år lange historien til Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene). Problemet er bare at partiet omga seg med stort hemmelighold, desentralisert struktur og omfattende bruk av dekknavn på medlemmer og tillitsvalgte.

– Vi hadde en sikkerhetspolitisk linje, som ga oss et noe mystisk lys, medga leder Per-Gunnar Skotåm for Forvaltningsorgan for AKPs historie.

Tirsdag deltok han under overleveringen av de første sju hyllemeterne med offentlige og hemmelige publikasjoner, møteprotokoller og korrespondanse til Arbeiderbevegelsens arkiv. Samtidig lanserer AKP (m-l) et nettsted, der en rekke av de hemmelig, interne medlemsbladene til partiet ligger i digital form (www.akp.no).

Fortsatt hemmelig

Likevel ser det ut til at de delene av partiets aktiviteter som det har vært mest hemmelighold rundt, fortsatt vil ligge i skygge.

– Vi hjalp for eksempel amerikanske soldater med å desertere til Sverige under Vietnamkrigen. Opplysninger om dette vil jeg ikke offentliggjøre til min dødsdag, sa tidligere partileder Pål Steigan.

– Vi har ikke ødelagt materiale, alt vi har fått inn har vi tatt vare på. Men det vi ikke vet noe om, det kan vi ikke vite om, sier Skotåm.

Steigan trakk fram en rekke eksempler på fordekt aktivitet som det ikke vil bli funnet informasjon om i arkivmaterialet – som infiltrasjon av de norske Libanon-styrkene og andre sider av palestinaengasjementet i ml-bevegelsen og sider av kontakten med meningsfeller internasjonalt. I tillegg blir det tatt omfattende personvernhensyn for å beskytte medlemmer og assosierte.

25.000 i bevegelsen

AKP (m-l) har i årene siden den hemmelige stiftelsen i 1972 hatt rundt 3.300 medlemmer. I samme periode har rundt 25.000 personer vært innom ml-bevegelsen i kortere eller lengre perioder.

– Vi bruker ikke tvang eller pisk for å få inn materialet. Det er klart at denne prosessen er basert på et tillitsforhold mellom oss og de som leverer inn materialet, poengterte arkivsjef Knut Einar Eriksen.

– Det er et problem at det ble brukt dekknavn, og vi liker ikke sladding i materialet. Dessuten er jeg kjent med en historie om en hemmelig beredskapsorganisasjon med hemmelige medlemmer, som jeg gjerne skulle visst mer om, la han til.

Omfattende arbeid

Ellen Røsjø i forvaltningsgruppen har stått for mye av arbeidet med å hente inn, systematisere og kategorisere arkivmaterialet, som har vært spredd rundt om i landet. Mye av stoffet lå bortgjemt hos privatpersoner. Flere av dem har vært skeptiske til å utlevere noe eller samarbeide med andre enn partifeller de kjente og har tillit til.

– Det har vært et omfattende arbeid, under kummerlige forhold, sier hun. (ANB-NTB)