– Staten klargjorde aldri overfor Aker at det var ønskelig med informasjon langs to spor, både til styre og eier. Dette var en unnlatelse fra statens side. Det som skjedde etter at saken sprakk, er preget av overreaksjon og etterpåklokskap, sa Foss.

Hovedansvaret

Han mener at departementet har hovedansvaret for at informasjonsstrømmen ikke fungerte. Nettopp spørsmålet om flyten av opplysninger mellom staten som deleier og ledelsen i Aker forut for salget av selskaper til Aker Solutions dominerte debatten i Stortinget.

Carl I. Hagen (Frp) framholdt at Brustad ikke kunne forvente informasjon om transaksjonen mellom Aker og Aker Solutions siden det ikke sto noen ting om slik informasjonsplikt i aksjonæravtalen mellom staten og Aker fra 2007.

– Etterpåklokskap

– Dette var noe Brustad fant på underveis. Det var ren etterpåklokskap å kreve behandling i generalforsamling. Men dette ble altså statens viktigste ankepunkt. Næringsministeren hadde ingen rimelig grunn til å være irritert og forbannet på styre og ledelse i Aker og Aker Solutions, siden staten ikke hadde bedt om spesielle opplysninger, sa Hagen.

Han mener at Brustad også hadde skadet Aker Solutions ved å reise tvil om ledelsens kompetanse.

Foss innrømmet at mistillit er et sterkt virkemiddel, men mener at det denne gang både er nødvendig og godt begrunnet. Mistillitsforslaget er det første som blir reist i denne fireårsperioden. (ANB-NTB)