Lene Svenning/ Magasinett.org

Vibeke H. Madsen, administrerende direktør i arbeidsgiverforeningen HSH, tok til orde for en nasjonal minstelønn i Norge på Fafo-seminaret om minstelønn og allmenngjøring av tariffavtaler onsdag ettermiddag.

Middel mot sosial dumping

– En nasjonal minstelønn vil være et middel for å bli kvitt sosial dumping, hevdet hun.

Madsen framhevet også fordelen ved å ha en klar norm for hvor mye arbeidstakerne skal tjene.

– Vi må kunne gi et godt svar på hva som er akseptabel lønn i Norge. Med en lovfesting av minstelønna vil det bli lett å kontrollere at alle fikk riktig lønn, argumenterte hun.

Madsen mente minstesatsen for hotell- og restaurantarbeidere på 112 kroner kan være et passende nivå for en lovfestet minstelønn.

Ingen drahjelp

Arve Bakke, leder i Fellesforbundet, avviste Madsens forslag.

– En nasjonal minstelønn vil være å innføre en fattigdomsgrense i Norge, sier han.

– Det vil være å flytte ansvaret over til Stortinget, og bryte med den nordiske modellen. HSH vil ikke få noe drahjelp av Fellesforbundet i denne saken, lovet Bakke.

Tore M. Sellæg, direktør i arbeidsgiveravdelingen i Norsk industri hevdet at arbeidsgiverorganisasjonen ikke har bestemt seg for hva de mener om minstelønn.

Organisasjonsfiendtlig

Lars Johnsen, 2. nestleder i Norsk Transportarbeiderforbund er heller ingen tilhenger av lovfesting av minstelønn.

– Minstelønn er et organisasjonsfiendtlig tiltak. Den viktigste grunnen til å organisere seg er tariffavtalene. En minstelønn vil undergrave fagforeningskulturen og tariffsystemet. Det vil også føre til økt konkurransevridning mellom organiserte og uorganiserte bedrifter, lød Johnsens klare avvisning.

Ubalanse

Også erfaringene med allmenngjøring av tariffbestemmelser var tema for seminaret. I dag er deler av verkstedoverenskomsten, byggfagoverenskomsten og landsoverenskomsten for elektrofag allmenngjort på sju petrokjemiske landanlegg, og deler av byggfagoverenskomsten allmenngjort for hele landet. LO har også krevd allmenngjøring av deler av verkstedsoverenskomsten på skipsverft og offshoreverft.

– Det tok flere år før vi fikk loven om allmenngjøring av tariffavtaler i 1993 til vi krevde den første allmenngjøringa i 2004. Da så vi at det ikke var balanse mellom lønnsnivået i organiserte og uorganiserte bedrifter, sa Arve Bakke.

Lettere å organisere

– Erfaringene med allmenngjøring viser at det ikke har hindret organisering. Det har gjort det lettere å organisere norske arbeidstakere. Når de store bedriftene har blitt ansvarliggjort, tar de ansvar for at den allmenngjorte lønna utbetales i hele produksjonskjeden, hevdet Bakke, som ikke ville underslå at det fortsatt foregår mye ulovlig avlønning.

– Allmenngjøring er ikke hovedregelen vår, det skal bare gjøres tidvis, for å understøtte lønns- og arbeidsvilkårene. Vi erkjenner at vi ikke klarer å opprettholde lønns- og arbeidsvilkårene med tariffavtalene alene, sa han.

Vanskelig fase 2

Fafo-forsker Torgeir Aarvaag Stokke mener det ikke vil fungere med allmenngjøring av tariffbestemmelser i det han kaller fase 2, nemlig innen jordbruk, skogbruk, hotell og restaurant, renhold, varehandel og næringsmiddelindustrien.

– Mange arbeidstakere vil merke endringene av allmenngjøring i disse bransjene – hvem skal betale for det? Da vil vi få en ny statlig lavlønnspolitikk, hvor staten ikke betaler, problematiserte Aarvaag Stokke.

Lovendring

Arve Bakke viste til et vedtak fra Fellesforbundets landsmøte i oktober, som sier at forbundet vil vurdere å arbeide for en lovfestet rett til at partene blir enige om bransjevise minstelønnsbestemmelser.

– Dette vil passe ypperlig til hotell- og restaurantbransjen og andre bransjer i det som kalles fase 2. Tariffavtalene i hotell og restaurant passer ikke til allmenngjøring, fordi det er lite forskjell på lønna til organiserte og uorganiserte. En slik ordning hvor partene bransjevis blir enige om en minstesats, lavere enn i tariffavtalen, vil fungere godt i områder med liten organisasjonsgrad, mener Bakke.