JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kommunene får mer helseansvar

Kommunene skal få mer ansvar for helsebehandling.

– For mange mennesker får ikke hjelp tidlig nok. Derfor får sykdom anledning til å utvikle seg. Vi har et for stort fokus på å reparere, ikke på å forebygge tidlig nok, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen da regjeringens nye helsereform ble presentert fredag.

– Kommunehelsetjenesten må styrkes, sa helseministeren og lovet at det skal bli flere fastleger.

Ifølge den såkalte samhandlingsreformen skal kommunene i 2012 få ansvar for mer av helsebehandlingen. 20 prosent av helsekronene skal overføres til kommunene. Det skal lønne seg for kommuner og sykehus å samarbeide.

Blir flere eldre

– Vi står overfor store utfordringer i årene framover. Flere blir gamle, flere blir syke og trenger hjelp over lang tid, og flere sykdommer kan behandles med ny teknologi, sier statsminister Jens Stoltenberg. Han viser til at det blir dobbelt så mange eldre i 2050.

Han mener at pensjonsreformen, NAV-reformen og den nye samhandlingsreformen alle er svar på denne utfordringen.

– Det underlige er at Bjarne Håkon Hanssen har vært borte i alle disse reformene, sa Stoltenberg.

– Dette er en reform som vil gjøre at pasienter vil få rett behandling på rett sted til rett tid. Vi skal forsterke, forbedre og fornye det norske velferdssamfunnet. Det norske velferdssamfunnet vil bryte sammen dersom vi lar være å gjøre noe, sa statsministeren.

Vrir på veksten

Regjeringen lover at det fortsatt skal satses på sykehusene, men mye av veksten i ressurser skal gå til å bygge opp gode tjenester med solid kompetanse der folk bor.

– Flere kommuner har bygd opp distrikts- og lokalmedisinske sentre med senger for pasienter som ikke trenger sykehus. For noen pasientgrupper erstatter dette tilbudet helt eller delvis sykehusopphold. Dette er bra for pasienter, for pårørende og et mer effektivt alternativ for helsevesenet. Slike sentre skal vi ha flere av, sier Hanssen.

– Ikke alle kommuner vil ha mulighet til å etablere slike tilbud. Kommunene må derfor samarbeide om å opprette team, om sengeposter og om lærings- og mestringstjenester. Vi ser allerede at stadig flere kommuner nå planlegger samarbeid om helsetjenester, sier Hanssen.

Blir lovfestet

Samarbeid mellom kommuner og helseforetak skal lovfestes, og innholdet skal nedfelles i en forpliktende avtale som også skal følges opp av myndighetene i etterkant.

– Samhandlingsreformen skal være en god reform for kommunene. De vil få flere oppgaver, de vil få mer ressurser til å løse oppgavene, og de vil få bedre grunnlag for godt samarbeid med både helseforetak og med andre kommuner. Det er til det beste for alle om kommunene er i stand til å tilby et godt tjenestetilbud nærmere pasienten. Da må vi bygge opp kompetanse og gi mer penger til kommunene, sier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa.

230 millioner

I statsbudsjettet for 2010 vil regjeringen foreslå 230 millioner kroner gjennom kommunenes frie inntekter til forebyggende helsetjenester.

– Vi vet at det er store gevinster å hente ved å oppdage sykdom tidlig og hjelpe brukerne til å legge om livsstil, mestre livet med sykdom og hindre komplikasjoner. Men de færreste kommuner har et system for å følge opp pasienter med gryende symptomer på alvorlig kronisk eller langvarig sykdom, sier Hanssen.

Kommunene får økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter fra 2012. Dette finansieres ved at kommunene får overført pengene det koster å ha disse liggende i sykehus. (ANB)

Kommunene vil med samhandlingsreformen få en større og viktigere rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken.

Kommuner vil bli tilført mer ressurser slik at de kan spille en større rolle både når det gjelder forebygging av sykdom og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser.

Reformen etablerer økonomiske ordninger som vil stimulere kommuner og sykehus til å samhandle.

Kommunene vil for eksempel få et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det betyr at kommunene må betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus.

20 prosent av tilskuddene som nå går til de regionale helseforetakene, vil bli gitt til kommunene. Dette skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats.

Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter fra 2012. Regjeringen vil at kommunene skal få overført pengene det koster å ha disse liggende på sykehus.

Hensikten er å gi kommunene en økonomisk stimulans til å etablere et billigere kommunalt alternativ. Etablerer de et slikt alternativ, får kommunene mulighet til å bruke sparte midler til andre tiltak.

Annonse
Annonse

Kommuner vil bli tilført mer ressurser slik at de kan spille en større rolle både når det gjelder forebygging av sykdom og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser.

Reformen etablerer økonomiske ordninger som vil stimulere kommuner og sykehus til å samhandle.

Kommunene vil for eksempel få et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det betyr at kommunene må betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus.

20 prosent av tilskuddene som nå går til de regionale helseforetakene, vil bli gitt til kommunene. Dette skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats.

Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter fra 2012. Regjeringen vil at kommunene skal få overført pengene det koster å ha disse liggende på sykehus.

Hensikten er å gi kommunene en økonomisk stimulans til å etablere et billigere kommunalt alternativ. Etablerer de et slikt alternativ, får kommunene mulighet til å bruke sparte midler til andre tiltak.