JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kritiserer helsereformen

Opposisjonen på Stortinget lar seg ikke imponere av den omfattende samhandlingsreformen fra regjeringen.

– Høyre støtter intensjonene i reformen, men synes tiltakene er for svake til å sikre et bedre tilbud til pasientene, sier Høyre-leder leder Erna Solberg.

– Pasientene kan få et dårligere tilbud med reformen, hvis ikke regjeringen viser mer handlekraft, sier Solberg.

Hun krever en konkret opptrappingsplan som sørger for at det bygges ut flere tilbud, og ansatter flere kvalifiserte fagfolk som kan ta imot de pasientene som kommunen nå får større ansvar for.

Høyres forslag

Erna Solberg minner om at det var Høyre som startet arbeidet med reformen. Hun er glad for at Hanssen fant fram saken som hadde ligget i skuffen til forgjengeren Sylvia Brustad i tre år.

– Vi trenger ikke bare flere leger. Vi trenger også flere sykepleiere, helsesøstre og andre helse- og omsorgsarbeidere, sier Solberg.

Hun viser til at Høyre har foreslått en kompetansepott som sikrer rekruttering av sykepleiere og andre utdanningsgrupper i kommunene.

Større kommuner

Også Venstres Gunvald Ludvigsen støtter regjeringens intensjoner med samhandlingsreformen.

– Problemet er at man ikke tar skrittet fullt ut og foreslår å slå sammen flere av de minste kommunene. Med større og mer robuste kommuner og flere fagfolk kan vi gi mer og bedre behandling, pleie og omsorg i folks nærmiljø, sier Ludvigsen.

Klasseskiller

Kristelig Folkeparti mener regjeringen snubler i intern uenighet om kommunenes nye roller, oppgavefordeling og omfang. Helsepolitisk talskvinne Laila Dåvøy ber regjeringen sikre at pasientgrupper ikke faller mellom to stoler.

– KrF mener regjeringen tar få nye grep. Samarbeidsavtaler og prioriteringer innenfor rammeoverføringer blir for svakt. Her må det tas sterkere grep, sier hun.

Mest kritisk er Fremskrittspartiet, som skuffet framholder at reformen kommer til å føre til økt klasseskille i norsk helsevesen.

– Jeg støtter intensjonen i samhandlingsreformen, men verktøykassen er for dårlig utstyrt. Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende for hvilket helsetilbud du mottar. Dette blir helt feil, sier helsepolitisk talsmann Harald T. Nesvik. (ANB-NTB)

Kommunene vil med samhandlingsreformen få en større og viktigere rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken.

Kommuner vil bli tilført mer ressurser slik at de kan spille en større rolle både når det gjelder forebygging av sykdom og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser.

Reformen etablerer økonomiske ordninger som vil stimulere kommuner og sykehus til å samhandle.

Kommunene vil for eksempel få et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det betyr at kommunene må betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus.

20 prosent av tilskuddene som nå går til de regionale helseforetakene, vil bli gitt til kommunene. Dette skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats.

Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter fra 2012. Regjeringen vil at kommunene skal få overført pengene det koster å ha disse liggende på sykehus.

Hensikten er å gi kommunene en økonomisk stimulans til å etablere et billigere kommunalt alternativ. Etablerer de et slikt alternativ, får kommunene mulighet til å bruke sparte midler til andre tiltak.

Annonse
Annonse

Kommunene vil med samhandlingsreformen få en større og viktigere rolle i den samlede helse- og omsorgspolitikken.

Kommuner vil bli tilført mer ressurser slik at de kan spille en større rolle både når det gjelder forebygging av sykdom og innsats i sykdomsforløpenes tidligere faser.

Reformen etablerer økonomiske ordninger som vil stimulere kommuner og sykehus til å samhandle.

Kommunene vil for eksempel få et medfinansieringsansvar for pasienter som behandles i sykehus. Det betyr at kommunene må betale en andel av kostnadene ved å behandle en pasient på sykehus.

20 prosent av tilskuddene som nå går til de regionale helseforetakene, vil bli gitt til kommunene. Dette skal inspirere kommunene til å vurdere egen helseinnsats.

Kommunene får også økonomisk ansvar for utskrivingsklare pasienter fra 2012. Regjeringen vil at kommunene skal få overført pengene det koster å ha disse liggende på sykehus.

Hensikten er å gi kommunene en økonomisk stimulans til å etablere et billigere kommunalt alternativ. Etablerer de et slikt alternativ, får kommunene mulighet til å bruke sparte midler til andre tiltak.