Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Henrik Syse er ikke bare sønnen til tidligere og nå avdøde statsminister Jan Peder Syse (H), han er også utdannet filosof og er ellers seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO).

Syse gjør det flere og flere fagutdannete filosofer ser ut til å gjøre: Engasjerer seg i samfunnsdebatten og skriver bøker om likt og ulikt, med Platon, Aristoteles, Kant, Nietzsche – ja, kort sagt hele filosofihistorien – som bakteppe og inspiratorer. Dette er både dristig og antagelig helt korrekt gjort. Filosofien bør ikke forbli i elfenbentårnene eller i nasjonalbibliotekene.

Men denne type popoulærvitenskapelig skribentvirksomhet kan fort bli filosofi på billigsalg. Og sjangeren mangler ikke kritikere, snarere tvert imot. Så la meg si det med en gang: Syse kommer brukbart fra oppgaven.

Hovedgrunnen til dette er at hans hovedtema i disse tider er svært interessant og relevant. Måteholdets betydning i det Syse – med rette – kaller ”grådighetens tid” kan neppe overvurderes. Jeg tror ikke en gang man trenger å være verdikonservativ for å innrømme dette.

Måtehold er en gammel gresk dygd, eller dyd som er ordet Syse bruker. Det er særlig de klassiske greske filosofene som var opptatte av dette. Sokrates, Platon og Aristoteles.

Syse legger mye tankekraft i å distansere seg fra en måteholdsfilosofi som oppfattes som gledesløs. Tvert imot argumenterer han for at det å kjenne grensene, å forstå måteholdet i forhold til disse, kan gi den største glede av alt. For måtehold er ikke det samme som det middelmådige eller likegyldige.

I denne sammenhengen bruker han blant annet Aristoteles. Syse skriver: ”Måtehold handler om middelveien, og middelveien er essensiell som en vei til det gode liv.”

Og middelveien, måteholdet – det er også en posisjon der mennesker beholder balansen.

Min største innvending mot innholdet i Syses bok er at han glemmer å diskutere det revolusjonære aspektet ved overdrivelsen, det å gi blaffen i måteholdet for å overskride grenser som ikke aksepteres. Og kanskje heller ikke skal aksepteres om verden skal gå framover. Verdikonservatisme er som kjent en isme som dreier seg om å bevare status quo.

Overskridelsen er en politisk konsekvens av å utfordre måteholdet, en politisk konsekvens man ikke nødvendigvis skal forlange at Syse aksepterer. For analyserer vi hans bok politisk finner vi ut at eplet ikke har falt så langt fra stammen. Men det er verken en stor overraskelse eller noen vektig kritikk.

Måtehold i grådighetens tid Cappelen Damm 2009