–Dette er tragisk, det fins ikke annet uttrykk for det som skjer, sier Yngve Øhrbom, rådmann i Nord-Odal og leder av Fagforbundets rådmannsforening. Den har rundt 100 rådmenn og vel 300 andre kommunale toppsjefer som medlemmer.

Ufrivillig avgang

–Betyr dette at du må farte rundt som meklingsmann?

–Vi har ingen tillitsvalgt på heltid, bare litt sekretærhjelp. Vi har delt landet i områder slik at våre medlemmer kan hjelpe medlemmer når det trengs. Selv har jeg nettopp vært på Sørlandet. De mange avgangene på ufrivillig grunnlag viser at det er behov for en forening som vår.

–Er dette en ny situasjon på bakgrunn av kommunenes økonomiske situasjon?

–Den er ikke ny ut fra finanskrisa. Vi hadde et tilsvarende kjør mot rådmenn for fire-fem år siden.

Vedtak om mistillit

–Er mistillit mellom rådmann og ordfører eller mellom rådmann og politikerne, eventuelt ansatte, som er hovedårsaken til at så mange rådmenn trekker seg?

–I det siste har vi fått et nytt uttrykk i den kommunale hverdag, nemlig vedtak om mistillit. Meg bekjent eksisterer ikke dette uttrykket i kommuneloven. Men politikerne tyr til dette når de ikke er fornøyd med rådmannen. Mistillit kan gjelde svært mange områder innen den kommunale forvaltning.

Uproffe politikere

–Bedre å erstatte person enn løse konflikt?

–Dette går mye på profesjonalitet eller rettere sagt mangel på profesjonalitet hos politikerne når det gjelder rollen som arbeidsgiver. Etter min mening har kommunen lagt alt for liten vekt på skolering av politikerne på dette området.

Kutt skaper uro

–På hvilke områder er rådmenn spesielt utsatt?

–I det siste har vi opplevd innstramninger i kommuneøkonomien. Dette har medført kutt etter kutt både når det gjelder tjenester og ansatte. Når kutt må foretas, må politikerne først bestemme hvilke tjenester som skal reduseres, deretter må en ta for seg stillingene. Nå skjer det ofte motsatt.

Det er ikke det minste merkelig at ansatte lar frustrasjonen gå ut over rådmannen, som er øverste administrative leder.

Rollefordeling viktig

–En kommune blir kanskje for liten når både ordføreren og rådmannen er sterke personligheter?

–Det er viktig at begge blir enige om fordelingen av oppgavene og kjenner egne roller. Selv praktiserer jeg både uformell og formell kontakt med ordføreren.

Kommunen sterkest

–Hva anbefaler du en rådmann som står foran en mulig avslutning av arbeidsforholdet?

–Rådmenn i den situasjonen bør akseptere en sluttavtale hvis det er slik at de ikke har nødvendig tillit i kommunen selv om grunnlaget for oppsigelsen kan være klart usaklig. Kommunen vil alltid bestå, den er den sterkeste i slike tilfeller, sier rådmann Yngve Øhrbom i Nord-Odal.

Gikk etter 17 år

Det var tidsskriftet Magasinet, utgitt av Kommunal Landspensjonskasse (KLP), som presenterte nyheten om det store antall rådmenn som er blitt tvunget til å forlate stillingen de siste åra. I et intervju med forhenværende rådmann Rolf Kristensen i Lødingen , som måtte gå etter 17 år i stillingen, påpekes det at når det er konflikt mellom politikere og en rådmann, må rådmannen gå. Ordføreren står der med kommuneloven i hånd og får sitte ut perioden uansett.

Når styret i Fagforbundets rådmannsforening møtes om kort tid, vil rådmenns utsatte stilling være et av diskusjonstemaene.