JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Syk, men likevel på jobb

Sykenærvær: Lavt fravær trenger ikke å bety at arbeidsplassen er spesielt sunn. Det kan være en indikasjon på at presset for å gå på jobb er for høyt. Tar en ikke hensyn til egen helse kan det fort komme en «knekk». Da blir det fort langtidsfravær og kanskje uføretrygd.


25.06.2009
21:11
16.12.2013 10:39

De fleste har vel opplevd å gå på jobb selv om det hadde vært best å være hjemme for å pleie sin såre hals eller vonde rygg. Nå har det å være syk og likevel på jobb blitt et hett forskningstema og går under begrepet sykenærvær. Begrepet er også aktualisert i forbindelse med IA-avtalen og det nye innenfor sykefravær – avventende sykmelding. Men sykenærvær er ikke et ukomplisert begrep. Det er en hårfin balansegang mellom å tilrettelegge for at de som har en midlertidig eller permanent sykdom eller funksjonshemming slik at de kan gå på jobb og det vi i forskningen kaller nærværspress. Det å bli presset til å gå på jobb når helsa skranter er en trussel mot helsetilstanden på lengre sikt.

I ei ny bok, «Klinisk Organisasjonspsykologi » som nettopp har kommet ut på Cappelen Akademisk Forlag, behandles slike tema som sykenærvær og nærværspress. Jeg vil komme tilbake med en nærmere orientering om disse begrepene nedenfor. De andre kapitlene i boka handler om flere ulike tema som blant annet destruktiv ledelse, arbeidsnarkomani, ADHD i arbeidslivet, endringsmotstand, mobbing og utbrenthet. Dette er tema som handler om individet i organisasjonen, hva som kan gjøres for å få til best mulig tilpasning og tilrettelegging og hvilke utfordringer som eksisterer for at arbeidslivet skal fungere godt. Det er bidragsytere fra hele landet i boka. De fleste er akademikere fra universitetsmiljøene våre, men det er også en del praktikere. Alle bidragsyterne har sin kompetanse innenfor psykologi. Selv om dette er en bok skrevet for de som utdanner seg innenfor psykologi, burde de fleste tema være aktuelle for alle med interesse for forholdet mellom arbeidsliv og psykisk helse.

Kapitlet om sykenærvær heter «Sykenærvær og langtidsfriskhet, Psykologen som sykmelder » og er skrevet av meg og Live Bakke Finne som nå er stipendiat ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Her skal jeg ta for meg hva dette med sykenærvær innebærer og hvorfor det er så vanskelig å skille fra nærværspress. Det har vært en målsetting fra myndighetene at det skal være mulig å gå på jobb selv om helsa skranter. Dette har vært kjernen i avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Målet har vært å få flere over fra sykefravær og trygdeordninger til aktivt arbeid. Uavhengig av dette har mange bedrifter satset en del på å få ned sykefraværet med ulike midler. Konsekvensen av slike satsinger er at vi må se nærmere på konsekvenser i forhold til sykenærvær og nærværspress.

Selv om det blant forskere ikke er helt entydig hvordan sykenærvær skal defineres, handler sykenærvær, slik vi forstår begrepet, om at det tas hensyn til at du er syk og jobben tilrettelegges slik at du kan utføre den (eller en annen jobb det er mulig å klare med sykdommen) uten å bli verre eller aller helst at det oppnås en forbedring i helsetilstanden. I de fleste jobber er det en del pressfaktorer som høyt ansvar for å gjøre jobben, ikke å belaste kolleger unødig m.m.; det er det vi kaller negativt nærværspress. Det er svært viktig å differensiere mellom faktorer som ligger til grunn for negativt nærværspress og sykenærvær. Som det ligger i navnet er nærværspress faktorer som gjør at du må komme på jobben selv om du egentlig ikke i helsemessig forstand er i stand til å gå på jobb. De vanligste pressfaktorene har vi i egen forskning funnet å være uunnværlighetspress, sanksjonspress, moralpress og trygghetspress. Uunnværlighetspress dreier seg om slike ting som at en har høyt ansvar i jobben, at det er vanskelig å skaffe vikar etc., sanksjonspress er når en får «høre det» fra ledelsen eller kollegene om man er borte, moralpress er knyttet til ens egen samvittighet mens trygghetspress har med redselen for å miste jobben om en ikke kommer på jobb. Disse faktorene er alle negative i den forstand at de ikke omfatter noen tilrettelegging for at du skal klare jobben om du er syk. De er faktorer som gjør at du presser deg til å gå på jobben til tross for at du er syk. Du presser deg altså av både ytre miljømessige og personlige årsaker, men det er din egen oppfatning som styrer. Det er ikke sikkert at kollegene sier det direkte til deg etter at du var syk at du burde ha stilt opp, men bare en slengbemerkning som egentlig ikke var ment slik, for eksempel «hvordan syk har du vært da» eller «vi har virkelig hatt et kjør her da du var borte». Det kan fort tolkes som et press for å komme på jobb neste gang.

Vi mener det er et viktig forskningsmål å finne forskjellene mellom nærværspress- og sykenærværsfaktorer. Det synes klart at nærværspress er entydig relatert til den personlige, individuelle opplevelsen av forhold i arbeidsmiljøet og at det til syvende og sist blir en selv som presser seg til å gå på jobb. Sykenærvær derimot er mer en miljøfaktor som dreier seg om tilrettelegging av arbeidet på en best mulig måte for å kunne stå i jobben uten å være helt frisk. Det ligger også i systemet med avventende sykemelding at det ligger vurderinger og forhandlinger mellom (minst) tre parter for å kunne være sykenærværende; arbeidstaker, arbeidsgiver og behandlende lege. I noen tilfeller vil det også være nødvendig med ulike former for ekspertise for å kunne tilrettelegge arbeidet optimalt. Det finnes noen vanskelige grenseoppganger mellom sykenærvær og nærværspress i dette bildet. Noen ganger kan arbeidstaker oppleve at arbeidsgiver «har gjort sitt beste» og at denne positive innstillingen presser arbeidstaker til å gå på jobb til tross for at tilretteleggingen ikke er optimal. Denne lojaliteten kan fort slå tilbake på arbeidstaker. Noen arbeidsgivere kan også misforstå «tilrettelegging » og iverksette ulike former for frynsegoder eller belønning som gir mer nærværspress enn avlastning. Det kan skje hvis arbeidsgiver tolker høyt fravær som et utslag av dårlig motivasjon og velger for eksempel å innføre en gruppebonus som fordrer høy tilstedeværelse og høy innsats. Dette kan også føre til intern konkurranse mellom grupper eller avdelinger i en og samme virksomhet, noe som åpenbart bidrar til kollegialt gruppepress. Bare ytterligere forskning kan bidra til økt klarhet i forståelsen av forholdet mellom nærværspress og sykenærvær og hvordan dette virker inn på den enkeltes arbeidssituasjon. Imidlertid er det viktig å diskutere spørsmålet på alle arbeidsplasser. Lavt fravær trenger ikke å bety at arbeidsplassen er spesielt sunn, men kan være en indikasjon på at presset for å gå på jobb er for høyt. Tar en ikke hensyn til egen helse kan det fort komme en «knekk» og da blir det fort langtidsfravær og kanskje uføretrygd. Det er verken bedriften eller samfunnet tjent med.

Saksvik, P. Ø. & Nytrø, K. (red) (2009). Klinisk Organisasjonspsykologi. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag.

LO-Aktuelt nr. 11/2009

25.06.2009
21:11
16.12.2013 10:39



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker