Problemer på Melkøya
Prosessanlegget på Melkøya er stengt for andre gang i høst. Problemet skal være en lekkasje som hindrer nedkjølingen av Snøhvit-gassen til flytende LNG
Opprinnelig var planen at nedkjølt, flytende gass fra Snøhvit skulle skipes fra Melkøya i sommer. Men forsinkelser og problemer med innkjøringen av prosessanlegget på Melkøya har tatt tid.
Informasjonsleder Sverre Kojedal på Melkøya mener et det vil ta et par uker før driften kommer i gang igjen. Men han sier også at StatoilHydro har satt en ramme på seks til ti måneder for full drift på Snøhvit-anlegget. – Vi hadde nok håpet på en enklere oppstart, men vi er fortsatt i innføringsperioden, sier han til NTB.
En tysk partner i feltet frykter imidlertid at denne stansen vil vare i ett år, fordi feilen er vanskelig å reparere.
Prosessanlegget
Det skal være en lekkasje i en del av kjøleanlegget som er årsaken til nedstengingen. Lekkasjen gjør det umulig å kjøle ned og komprimere Snøhvit-gassen til en flytende væske.
– Det ligger kompakt og kronglete til. Potensielt kan dette være meget vanskelig, sier adm.dir. Hugo Sandal, i det tyske oljeselskapet RWE Dea, som er feltets minste medeier, til Stavanger Aftenblad.
Prosessanlegget på Melkøya består av del-leveranser fra hele Europa. De fleste ble satt sammen ved verftet Dragados i Spania og skipet på en lekter til Melkøya. Noen komponenter, blant annet til kjøleanlegget, har kommet direkte fra fabrikker i Europa.
Linde strever
Det er det tyske ingeniørselskapet Linde som har hatt ansvaret for prosessanlegget. Linde har tidligere fått kritikk i forbindelse med flere tidligere overskridelsene på Snøhvit, på grunn av forsinkelser og manglende tegninger.
Snøhvit er Europas første eksportanlegg for LNG, skrev hjemmesida til Statoil under oppbyggingen.
– Tolv doktorgrader har bidratt til at Statoil og tyske Linde har utviklet en egen kjøleprosess som skal omdanne naturgass til flytende gass ved å kjøle den ned til -163 grader under normalt atmosfærisk trykk.
Anlegget har blitt sett på som et viktig grunnlag for at norske selskaper skulle få innpass på de russiske gassfeltene i Barentshavet.