Kommisjonen ble varslet under Giskes siste pressekonferanse før sommerferien og både sammensetning og mandat skal etter planen være klart før 9. juli.

Kommisjonens hovedoppgave vil bli å lage nye rammer for pressestøtte og momsfritak. Om den også skal vurdere eierforholdene i norske medier er foreløpig uklart.

Uansett vil forslagene kommisjonen kommer med bli innfaset over tid slik at sjokkvirkningene ikke blir for store.

Momsen sentral

Norske aviser har i 40 år vært fritatt for å innkreve merverdiavgift på sitt avissalg. Derimot har de beregnet full merverdiavgift på annonsesalget og dermed fått retten til å kreve tilbake all avgift de selv har betalt på innkjøp, avispapir inkludert.

Denne fordelen har lenge vært under press fra andre medier som mener det er uholdbart at tabloidavisene skal ha momsfritak mens ukepressen betaler full avgift.

En sannsynlig løsning vil være at alle medier må betale merverdiavgift på sin omsetning, men etter lav sats slik for eksempel NRK gjør. Dermed vil alle medier som selv krever inn 8 prosent moms få tilbakebetalt 25 prosent moms som de har betalt for egne innkjøp.

Et spesielt vanskelig forhold kommisjonen ikke kommer utenom er mva-ordningen for nettaviser og NRK.no. En felles lav sats for både annonser og avissalg, vil neppe styrke opplaget, men kan virke positivt på annonseomsetningen.

Giske trenger penger

Det er ikke bare rettferdighetsgrunner som tilsier at merverdiavgiften blir en nøtt som kommisjonen må knekke. Kulturministeren trenger også noen kroner inn for at støtten til nye medier kan etableres eller utvides.

Riktignok betaler staten i dag rundt 300 millioner kroner direkte til papiravisene i såkalt produksjonsstøtte, men denne ordningen kan neppe fjernes over natta. Dermed gjenstår to muligheter: merverdiavgift på avissalg og skatt på annonser og annen reklame.

Det siste har man tidligere hatt i Sverige for å kunne finansiere støtten til pressen, men i Norge har politikerne alltid avvist forslag om en særskatt på reklame.

Partipressens støtte

Den direkte støtten til avisene var i sin tid en ren partistøtte. I Sverige gikk den til partiene som så sto fritt til å fordele pengene på sine aviser. I Norge valgte man å gi støtten direkte til avisene, men begrunnelsen var den samme i begge land. Man ønsket å opprettholde en mest mulig differensiert dagspresse ved å gi direkte støtte til de avisene som hadde lavest annonseinntekter.

I motsetning til Sverige valgte Norge å betale pressestøtten fra statskassa mens svenskene la reklameskatt på de avisene som hadde mest annonser. Dermed sørget man for en utjevning av inntekter innenfor bransjen.

Ved den store aviskrisen på 80-tallet gikk imidlertid også Sverige bort fra annonseskatten.

Etter at norske aviser ble organisert i upolitiske konserner har den opprinnelige begrunnelsen for pressestøtten gått ut på dato, men støtten er likevel videreført til det som nå kalles «meningsbærende» aviser. (ANB-NTB)

* Ordningen med pressestøtte ble innført i 1969 og er senere justert flere ganger. I alt fem utvalg har vurdert støtten.