Kommisjon kan endre mediebildet
Mer enn annonsesvikt og finanskrise kan kulturminister Trond Giskes (Ap) varslede mediekommisjon føre til en dyptgripende endring i det norske mediebildet.
Kommisjonen ble varslet under Giskes siste pressekonferanse før sommerferien og både sammensetning og mandat skal etter planen være klart før 9. juli.
Kommisjonens hovedoppgave vil bli å lage nye rammer for pressestøtte og momsfritak. Om den også skal vurdere eierforholdene i norske medier er foreløpig uklart.
Uansett vil forslagene kommisjonen kommer med bli innfaset over tid slik at sjokkvirkningene ikke blir for store.
Momsen sentral
Norske aviser har i 40 år vært fritatt for å innkreve merverdiavgift på sitt avissalg. Derimot har de beregnet full merverdiavgift på annonsesalget og dermed fått retten til å kreve tilbake all avgift de selv har betalt på innkjøp, avispapir inkludert.
Denne fordelen har lenge vært under press fra andre medier som mener det er uholdbart at tabloidavisene skal ha momsfritak mens ukepressen betaler full avgift.
En sannsynlig løsning vil være at alle medier må betale merverdiavgift på sin omsetning, men etter lav sats slik for eksempel NRK gjør. Dermed vil alle medier som selv krever inn 8 prosent moms få tilbakebetalt 25 prosent moms som de har betalt for egne innkjøp.
Et spesielt vanskelig forhold kommisjonen ikke kommer utenom er mva-ordningen for nettaviser og NRK.no. En felles lav sats for både annonser og avissalg, vil neppe styrke opplaget, men kan virke positivt på annonseomsetningen.
Giske trenger penger
Det er ikke bare rettferdighetsgrunner som tilsier at merverdiavgiften blir en nøtt som kommisjonen må knekke. Kulturministeren trenger også noen kroner inn for at støtten til nye medier kan etableres eller utvides.
Riktignok betaler staten i dag rundt 300 millioner kroner direkte til papiravisene i såkalt produksjonsstøtte, men denne ordningen kan neppe fjernes over natta. Dermed gjenstår to muligheter: merverdiavgift på avissalg og skatt på annonser og annen reklame.
Det siste har man tidligere hatt i Sverige for å kunne finansiere støtten til pressen, men i Norge har politikerne alltid avvist forslag om en særskatt på reklame.
Partipressens støtte
Den direkte støtten til avisene var i sin tid en ren partistøtte. I Sverige gikk den til partiene som så sto fritt til å fordele pengene på sine aviser. I Norge valgte man å gi støtten direkte til avisene, men begrunnelsen var den samme i begge land. Man ønsket å opprettholde en mest mulig differensiert dagspresse ved å gi direkte støtte til de avisene som hadde lavest annonseinntekter.
I motsetning til Sverige valgte Norge å betale pressestøtten fra statskassa mens svenskene la reklameskatt på de avisene som hadde mest annonser. Dermed sørget man for en utjevning av inntekter innenfor bransjen.
Ved den store aviskrisen på 80-tallet gikk imidlertid også Sverige bort fra annonseskatten.
Etter at norske aviser ble organisert i upolitiske konserner har den opprinnelige begrunnelsen for pressestøtten gått ut på dato, men støtten er likevel videreført til det som nå kalles «meningsbærende» aviser. (ANB-NTB)
* Ordningen med pressestøtte ble innført i 1969 og er senere justert flere ganger. I alt fem utvalg har vurdert støtten.
* Støtten har bestått av direkte bevilgninger til produksjon og distribusjon, offentlig annonsering og fritak for å betale merverdiavgift for salg av aviser.
* Nå skal regjeringen nedsette en kommisjon med samme formål. Mandat og sammensetning skal etter planen være klart før 9. juli.
* Statens bidrag er i 2009 en bevilgning på noe over 300 millioner og et avgiftstap på momsfritaket som beløper seg til drøye 700 millioner kroner.
* Andre former for pressestøtte har vært tilskudd til pressekontorer, linjeleie, spesielle publikasjoner og medieforskning.
* Siden innføringen av pressestøtten i 1969 har det i perioder vært betydelig politisk uenighet om støtteordningene. Etter at partipressen ble avløst av upolitiske mediekonserner har uenigheten vært størst innenfor media selv mens det politisk ikke har vært noen stor strid. (©NTB)
* Støtten har bestått av direkte bevilgninger til produksjon og distribusjon, offentlig annonsering og fritak for å betale merverdiavgift for salg av aviser.
* Nå skal regjeringen nedsette en kommisjon med samme formål. Mandat og sammensetning skal etter planen være klart før 9. juli.
* Statens bidrag er i 2009 en bevilgning på noe over 300 millioner og et avgiftstap på momsfritaket som beløper seg til drøye 700 millioner kroner.
* Andre former for pressestøtte har vært tilskudd til pressekontorer, linjeleie, spesielle publikasjoner og medieforskning.
* Siden innføringen av pressestøtten i 1969 har det i perioder vært betydelig politisk uenighet om støtteordningene. Etter at partipressen ble avløst av upolitiske mediekonserner har uenigheten vært størst innenfor media selv mens det politisk ikke har vært noen stor strid. (©NTB)
Mest lest
TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.
Kai Hovden
Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt
Brian Cliff Olguin
Butikkansatte får ny lønn
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.
Leif Martin Kirknes
Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør
Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).
Jan-Erik Østlie
Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Heiko Junge / NTB
Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska
NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.
Rodrigo Freitas / NTB
Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Debatt
Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.
Agenda Magasin