JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Nav forstår frustrasjonen

Direktør Erik Oftedal som har ansvar for arbeid og aktivitet i NAV sentralt har full forståelse for frustrasjonen som Brit Larsen føler, men kan ikke kommentere detaljer rundt hennes sak.

nina.hanssen@lomedia.no

Oftedal viser til offentlige saksdokumenter fra Trygderetten. Han kan ikke si noe annet om saksbehandlingen og hva som videre vil skje enn at denne saken nå ligger til ny behandling i etaten på bakgrunn av nye opplysninger.

– Vi som jobber i NAV har taushetsplikt. Våre brukere skal føle seg trygge på at vi alltid overholder taushetsplikten. Men det er selvsagt brukerens frihet å snakke med pressen, sier Oftedal som viser til at NAV må fatte beslutninger som er i tråd med regelverket.

De som har krav på ytelser, skal få det, de andre får det ikke.

Oftedal kan likevel uttale seg på generelt grunnlag om slike saker.

Treg saksbehandling

– Når det er snakk om slike saker, kan det ta lang tid. Jeg vet ikke om denne saken har tatt ekstra lang tid da jeg ikke kjenner detaljene, men jeg innrømmer gjerne at NAV av og til bruker altfor lang tid med saksbehandlingen. Ifølge Oftedal kan saker bli liggende uten at noen jobber aktivt med den over lang tid.

– Dette prøver vi nå å gjøre noe med. Vi jobber nå med å få til en mer effektiv saksflyt framover, sier han.

Oftedal skjønner godt at brukerne kan oppleve mistenkeliggjøring og kanskje ikke å bli trodd når saken haler ut i tid. Det beklager han.

Men han ber også om forståelse for at det i slike yrkesskadesaker er ganske strenge regler og lover som Nav må følge.

Selv om den enkelte selv er sikker på at sykdommen skyldes påvirkning av skadelige stoffer på arbeidsplassen, så er det vår jobb og hente inn tilstrekkelig med dokumentasjon fra medisinske miljøer før vi kan fatte et vedtak i saken.

– Det må være en klar sammenheng mellom årsak og virkning. Sykdommen må hovedsaklig skyldes eksponering av skadelige stoffer på jobb. På dette punktet kan den medisinske ekspertisen ha ulike meninger og derfor må vi ofte dokumentere dette med flere ekspertmiljøer. Det kan foregå parallelle utredninger. Hvis disse er motstridende, trenger vi kanskje enda en utredning. I tillegg er det er ofte lang ventetid i helsevesenet for å få iverksatt en medisinsk eller arbeidsmedisinsk utredning.

Det er forskjell på en yrkessykdom og en yrkesskade.

Det er ofte lettere å dokumentere en yrkesskade enn å dokumentere at en sykdom i hovedsak skyldes påvirkning på jobb og ikke andre faktorer som arv og påvirkning i fritiden.

Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid skal likestilles med yrkesskade .

Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Lungelidelse er med på denne listen.

Annonse
Annonse

Det er forskjell på en yrkessykdom og en yrkesskade.

Det er ofte lettere å dokumentere en yrkesskade enn å dokumentere at en sykdom i hovedsak skyldes påvirkning på jobb og ikke andre faktorer som arv og påvirkning i fritiden.

Visse yrkessykdommer som skyldes påvirkning i arbeid skal likestilles med yrkesskade .

Departementet gir forskrifter om hvilke sykdommer som skal likestilles med yrkesskade. Lungelidelse er med på denne listen.