Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Forbundet er til og med prinsipielt mot barn i fengsel. Statsråd Knut Storberget, barneombud Reidar Hjermann og mange flere med dem vil heller ikke ha barn i fengsel, men de ser ingen annen mulighet så lenge det fins kriminelle barn i landet og den kriminelle lavalder er 15 år. De er da ikke prinsipielt mot barnefengsler, men sier omtrent det samme som mange på Sørlandet: Vi ser at barn må fengsles, men vi liker det ikke.

NFF liker det altså heller ikke, men er så pragmatiske at når Storberget bestemmer seg for å opprette såkalte ungdomstiltak, så mener forbundet at da får man forsøke å gjøre det beste ut av det. Ungdomstiltak er for øvrig bare en språklig tåkelegging – noe kriminalomsorgen er flinke til – ja, noen mener jo at ordet ”kriminalomsorg” også er et sminket begrep som egentlig burde byttes ut med det mer belastede ordet fengselsvesen. Om sannheten skal fram.

Ordet prinsipiell kommer opprinnelig fra tysk og kan bety ”det som gjelder kjernen”, ”prinsippet i en sak”, ”vesentlig” eller ”grunnleggende”. Når noen er prinsipielt mot noe, er den vanligste måten å forstå dette på at motstanden ikke endres av noe utenfor saken sjøl, at motstanden ikke er til salgs. Motstanden er prinsipiell, den kan ikke diskuteres i ettertid. Poenget med å være prinsipiell må jo være at diskusjonen er gjort i forkant og standpunktet er fattet. Et prinsipielt standpunkt er noe de som har det er overbevist om at er riktig. Det kan ikke forhandles bort. Derfor er det egentlig ikke mulig å være både prinsipiell og pragmatisk, sånn NFF sier de er i spørsmålet om barnefengsler. Å være prinsipiell og pragmatisk er en motsetning. I hvert fall i teorien.

Men verden er som kjent full av motsetninger, og mange av dem må vi nok lære oss å leve med. Likevel spør jeg om det er noen forskjell på Storbergets ”jeg-liker-ikke-barn-i-fengsel”-holdning og NFFs prinsipielle holdning som ikke er så prinsipiell likevel. For NFFs prinsipalitet blir bare en språklig markering. Ikke helt sjelden er språk makt, men det er tvilsomt om det blir et maktmiddel her.

Skal NFF ha ordene sine i behold i denne saken, må de protestere sterkere mot barnefengsler enn det de faktisk gjør. Forbundet må rett og slett ikke akseptere de to barnefengslene som Storberget nå vi etablere. Det holder ikke å si at ”når det er bestemt at dette skal komme, få vi gjøre det beste ut av det”. Skjønt, forbundet kan godt si dette – og det er akkurat hva NFF gjør – men da er det ikke sikkert at forbundet samtidig bør si at NFF er prinsipielt mot barnefengsler. Dette handler om troverdighet.

En annen, og langt mer modig beslutning, er om NFF opprettholder sin prinsipielle motstand. Da bør forbundet gi opp pragmatismen, slutte ”å gjøre det beste ut av det”. Da bør NFF kanskje ty til sivil ulydighet, nekte sine medlemmer å tjenestegjøre i et barnefengsel. Ja, da vil forbundet være prinsipielle motstandere av barnefengsler. Men om dette tjener saken best, er ikke lett å svare på. Det vil alltid være problemet med å være prinsipiell.