EF

Pensjonsreformen inneholder tre hovedgrep som skal få folk til å jobbe lenger før de pensjonerer seg. Alle ser ut til å virke, skal vi tro spørreundersøkelsene «Arbeid og velferd» presenterer.

Avkorting

Pensjonsreformen legger opp til fleksibel pensjonsalder fra 62 år, men med lavere pensjon jo tidligere man går av. I spørreundersøkelsen svarer en av tre at slik avkorting av pensjonen vil få dem til å stå lenger i arbeid. De fleste svarer at avkortingen vil få dem til å jobbe fra ett til tre år lenger enn planlagt.

I alt svarer fire av ti at de tror de kommer til å jobbe til de fyller 67 år. I dag er det tre av ti som holder ut så lenge i arbeidslivet.

Levealderjustering

Pensjonsreformen åpner også for at den årlige pensjonen kan settes ned dersom levealderen går opp. Sju av ti arbeidstakere svarer at de vil kompensere for dette ved å jobbe lenger enn planlagt. Ifølge «Arbeid og velferd» er det særlig kvinner som lar seg påvirke av dette insentivet.

Jobbe ved siden av

Pensjonsreformen vil også gjøre det mulig å fortsette å jobbe etter at man har gått av med pensjon, uten at pensjonen reduseres. Det er tydeligvis en attraktiv løsning for mange. Andelen som svarer at de vil jobbe ved siden av pensjonen øker fra 30 til 60 prosent hvis man får lov å beholde hele pensjonen ved siden av arbeidsinntekten.

Om undersøkelsene

De to spørreundersøkelsene er gjennomført i høst for Arbeids- og velferdsdirektoratet. Den ene bygger på svar fra 1.484 sysselsatte i alderen 45 – 66 år, og den andre på svar fra 2.166 AFP-pensjonister i alderen 62 – 66 år.

En mer omfattende omtale av resultatene kan du lese i siste utgave av «Arbeid og velferd».