CHRISTINA HALVORSEN

Det mener forebyggingsekspert Runi Børresen.

– Vi må danne noen motkrefter til det kommersialiserte og overfladiske medie- og reklamebildet de unge møter hver eneste dag. Barn og ungdom må få mye bedre informasjon slik at de oppøver seg en kritisk sans og danner seg noen filtre. Dette er læring som må starte allerede i barnehagen, sier Børresen til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Merke retusjert reklame

Utspillet kommer etter at Rød Ungdom tirsdag gikk ut og krevde at Likestillingsdepartementet merker retusjert reklame med at den er nettopp det.

– Jeg synes det er et godt forslag først og fremst for å få oppmerksomhet om at retusjerte reklamebilder er regelen, ikke unntaket. Jeg tror likevel en merking vil være vanskelig å gjennomføre i praksis, fordi dette er så massivt. Så det er forbrukerinfo overfor barn og unge om at det de ser ikke er virkeligheten som er det viktige. Så må det også settes inn et trykk generelt i forhold til å jobbe mot kommersialiseringen av barn og unges hverdag, sier Børresen, som er lektor ved Høgskolen i Buskerud og spesialist i forebyggende arbeid.

Motforestillinger

– Hvorfor er dette viktig?

– Når det gjelder dette med retusjert reklame for eksempel, er det viktig at de unge vet hva som er ekte. For hvis man forholder seg til en virkelighet som ikke er virkelig, og det er den du måler deg med vil mange føle at de strever mot noe uoppnåelig, som det jo også nettopp er. De unge må læres opp til å utvikle noen motforestillinger mot det de overøses med av inntrykk, sier Børresen.

– For når forskjellen mellom hvordan du opplever deg selv og hvordan du opplever idealene blir for stor, er det større fare for at man begynner å slanke seg og utsetter seg for risiko for å utvikle spiseforstyrrelser. Så har også kommersialiseringen unge utsettes for generelt en masse andre negative konsekvenser som for eksempel kjøpepress, sexpress og slankepress, sier Børresen.

– Sterkere virkemidler

Hun påpeker også at reklamen tar i bruk sterkere og sterkere virkemidler, særlig i forhold til kropp og utseende.

– I tillegg var markedsføring og reklame tidligere rettet mest mot voksne. Nå ser vi at dette retter seg veldig mot ungdom og også barn. Reklamen har også begynt å bruke barn i utfordrende positurer i reklamene, der de blir små voksne, slår hun fast.

Må bevisstgjøres

Nå må barn og unge bevisstgjøres på en helt annen måte enn i dag, mener Børresen.

– Det er vanskelig å være forbruker, og de er vanskelig å være ung. Det holder ikke med èn time på skolen om bildemanipulering. Dette må begynne i barnehagen, og også skole og foreldre må være med på det holdningsskapende arbeidet. Barn og unge må få kunnskap om hvordan ting produseres og om hvordan de blir påvirket. Det er klart at Barne- og likestillingsdepartementet har et ansvar i forhold til å nå ut til familiene. Alle som er knyttet til barn og unges oppvekst har et ansvar, sier Børresen. (ANB)