Midtlyng-utvalget, ledet av Jorid Midtlyng, leverte torsdag sin innstilling til kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV). Utvalget har brukt to år på å gjennomgå spesialundervisningens plass i norsk skole når det gjelder organisering, ressursbruk og resultater.

En av konklusjonene er at ett av fire barn og en av fire ungdommer har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging i opplæringen, men at kun halvparten av elevene som trenger hjelp, får det.

– Elever er mer ulike enn dagens barnehage og skole tar utgangspunkt i. En opplæring som organiseres ut fra forestillingen om normaleleven, eller som ensidig reflekterer majoritetskulturens verdier og erfaringsverden, vil ikke kunne gi en likeverdig opplæring der alle barns og elevers rett til læring ivaretas, sier utvalgsleder Jorid Midtlyng.

Bekymringsverdig

Venstres utdanningspolitiske talsmann Odd Einar Dørum er ikke overrasket over utvalgets konklusjon.

– Dette er bekymringsverdig, men ikke uventet. Alle elever skal få en opplæring som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger, og kommunene må ha stor frihet til å organisere tilpassede opplæringstilbud, sier Dørum.

Han er imidlertid fornøyd med flere av tiltakene utvalget foreslår. Blant annet at det legges vekt på tidlig innsats, mer tverrfaglig og tverretatlig samarbeid og at PP-tjenesten skal være tettere på barnehager og skoler.

Også Utdanningsforbundet mener noe må gjøres. De vil nå gå grundig inn i rapporten.

– Det er åpenbart at det må tas grep når rundt en firedel av elevene ikke har det læringsutbyttet de burde ha, sier Elisabet Dahle i Utdanningsforbundets sentralstyre.

60 forslag

Utvalget har kommet med hele 60 forslag som skal gjøre skoler og barnehager i stand til å styrke læringsutbyttet til barn og unge med spesielle behov for støtte. Et av hovedpoengene er å forbedre de allmenne ordningene i skolen fremfor å utvikle mer spesialiserte. Det vil kreve mer av dagens lærere.

– Den vanlige læreren må kunne mer om vanlige vansker som atferdsproblemer, lese- og skrivevansker, bråk og uro. Den enkelte skole må skaffe seg bedre kompetanse, men vi vil også øke kompetansen til PP-tjenesten, sier utvalgslederen til NTB.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har så langt ikke fått satt seg grundig inn i rapporten, men er enig i at hovedregelen bør være at de fleste av elevene får undervisning i en vanlig klasse.

- Det er en god visjon at alle skal få tilpasset læringen innenfor et fellesskap, men så vet vi at det for noen vil være et bedre tilbud for eksempel på en spesialskole, sier han.

Krever handling

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) maner nå til handling. De mener utvalget så langt har fungert som en hvilepute for regjeringen.

– Skal en forhindre at det skapes flere tapere i skolen, forventer FFO at regjeringen viser vilje til handling og at elevenes individuelle rettigheter til tilpasset skolegang ikke svekkes, sier generalsekretær Liv Arum i FFO.

Det kan imidlertid se ut som om tiltakene vil la vente på seg. Rapporten skal sendes ut på høring, og det vil først skje i august. Høringsfristen vil bli satt til en gang i slutten av november.

Blant andre tiltak som utvalget foreslår er at dagens lovbestemmelse om (ANB-NTB)