Torgny Hasås, LO-Aktuelt

torgny.hasaas@lomedia.no

Det er en av de varmeste dagene i begynnelsen av juli. På Statoil-stasjonen ved Fetsund har Sittavong nettopp rigget seg til for å selge jordbær. Hun kommer fra Thailand og har bodd i Norge i syv måneder, og snakker svært lite norsk.

En svart Golf-personbil stopper, og ut hopper tre ungdommer. Det er Catinka Hagen, Jeanette Østvang og Vilbjørn Landmark. De utgjør LOs sommerpatrulje på Nedre Romerike. Egentlig er det bare to i hver patrulje, men på grunn av sykdom har de i dag slått seg sammen til en gruppe.

Med bestemte skritt går de ned mot jordbærutsalget til Sittavong. På brystet har de små logoer som viser at de kommer fra LOs sommerpatrulje. På ryggen er det store tegninger av en bulldogg med rose i munnen, vaktbikkja i arbeidslivet.

Sittavong skjønner ikke umiddelbart at det ikke er vanlige jordbærkunder som kommer. Det er Østvang som fører ordet. Da hun spør om arbeidskontrakt, finner Sitavong fram arbeidstillatelsen sin.

Etter hvert kommer det fram at det ikke finnes noen arbeidskontrakt, sjefen hennes, Simon fra Hakadal, er visst ikke så nøye med det. Hun jobber nesten hver dag. I dag skal hun jobbe i seks timer og får betalt etter hvor mye hun selger. Lønna varierer mellom 500 og 700 kroner dagen.

– Any trouble for me?

Østvang sier at det vil det ikke bli.

Patruljen sier seg fornøyd med svarene, og som takk for samarbeidsviljen får hun et badehåndkle, noen småting og en brosjyre hvor det blant annet står beskrevet hva en arbeidskontrakt skal inneholde.

– How much, spør Sittavong når Østvang rekker henne badehåndkleet.

– No, nothing, it's a gift. Så får du snakke med Simon slik at du får en arbeidskontrakt. Det er til ditt eget beste, formaner Østvang. Landmark noterer på skjemaet hva som blir sagt slik at de kan få det riktig når alt skal rapporteres.

Sittavong tørker svetten og smiler letta før hun setter seg og venter på neste kunde.

– Hvordan var dette i forhold til det dere er vant til?

– Dette er typisk jordbærselger, svarer Hagen. De har dårlig betalt, mangler arbeidskontrakter og svært ofte er det utledninger som snakker dårlig norsk.

De tre har andre jobber til vanlig, og er tillitsvalgte som er kjøpt fri for å passe på at sommerjobbere får det de har krav på. Før de kommer til Statoilen på Fetsund har de vært på Lørenfallet og blant annet besøkt en kro, en Rimi-butikk og en Statoil-stasjon der også. Der traff de en 17-åring som jobbet aleine.

De groveste tilfellene blir rapportert til arbeidstilsynet.

–