Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Det viser en spørreundersøkelse gjennomført på oppdrag av Kretsforeningen, Norges Bedriftsidrettsforbund og Helsedirektoratet. 2000 personer deltar i undersøkelsen. Svarene danner grunnlaget til rapporten "Fysisk inaktive blant voksne i Norge. Hvem er inaktive – og hva motiverer til økt fysisk aktivitet" . Forfattere er Yngvar Ommundsen, Norges idrettshøgskole og Anita A. Aadland, Helsedirektoratet.

Flere trener

Fysisk inaktivitet anses å være en av framtidens store helseutfordringer. Kartleggingen viser at flere trener, men at den generelle hverdagsaktiviteten går ned. Et hovedtall er at 76 prosent av såkalt inaktive nordmenn ønsker å bli aktive. Et eget kapitel i rapporten handler om forholdet mellom fysisk aktivitet og arbeidslivet. Her vises det blant annet til Arbeidsmiljølovens §3-4 om ”Arbeidsgivers plikt til å vurdere fysisk aktivitet”.

Arbeidsgivers rolle

Undersøkelsen viser at det er store forskjeller mellom aktivitetsgruppene i synet på arbeidsgivers rolle for a) tilrettelegging for fysisk aktivitet og b) hva mulighet for og stimulering til fysisk aktivitet på arbeidsplassen vil kunne gi av gevinster. De regelmessige fysisk aktive er langt mer positive enn de andre gruppene. Halvparten av de regelmessig aktive mener at arbeidsgiver bør gi mulighet til fysisk aktivitet i arbeidstiden, kun en av fire av de potensielt inaktive syns dette.

Her er noen andre sentrale funn:

config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt 59 prosent av de regelmessige fysisk aktive og 48 prosent av de potensielt aktive sier seg helt enige i at trening/fysisk aktivitet på arbeidsplassen gir økt produktivitet, mot kun 26 prosent av de ikke potensielt fysisk aktive. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Seks av ti yrkesaktive anser at de ikke har muligheter for fysisk aktivitet i arbeidstiden eller i tilknytning til arbeidsplassen. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt At man har bedriftsidrettslag, pausegymnastikk eller lignende og at bedrifter betaler adgangskort til treningssenter el. skiller lite mellom de som er fysisk aktive og inaktive. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Tilrettelegging for fysisk aktivitet i arbeidstiden, tilskudd til treningskort samt bonusordning for fysisk aktivitet er likevel de sterkeste gulrøttene for den største prosentandelen blant de yrkesaktive for å bli mer fysisk aktiv i forbindelse med egen arbeidsplass. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Undersøkelsen bekrefter at det er de som fra før av er fysisk aktive som gjerne tar i mot og blir brukere av tilbud om fysisk aktivitet i tilknytning til arbeidsplassen. config.properties config.properties~ dump-articles.sh modules README.md test2.txt test.txt Aktiviseringspotensial via bedriftsidretten er stort der de eksisterer. Potensialet er betydelig blant kommuneansatte i offentlig sektor, private virksomheter, blant ledere og generelt blant yrkesaktive med videregående skole og høyere utdanning.Potensialet er stort både blant kvinner og menn, over hele landet, særlig i aldersgruppen 30-59 år. *Å stimulere til økt fysisk aktivitet i til-jobben-reisen kan gi effekt. Lite tyder på at folk ”henter ut” anbefalt fysisk aktivitet via aktiv transport til/fra skole eller jobb.

Å trene er sosialt

- Vi tilbringer mye tid på jobben, og det er et stort potensial for å få fysisk aktivitet på plakaten på norske arbeidsplasser, sier generalsekretær Atle Hunstad i Norges Bedriftsidrettsforbund til Helsedirektoratets nettsted. - Aktivitet tilknyttet arbeidstid- og sted gjør dørstokkmila litt kortere samtidig som kollegaer treffes på andre arenaer.