JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Cubansk krim

jan.erik@lomedia.no

Leonardo Padura (født i 1955) er en cubansk forfatter som foreløpig ikke er oversatt til norsk. Nordmenn som ikke behersker spansk, trenger ikke fortvile. For fem av hans romaner er oversatt til dansk, blant annet den såkalte Havana-kvartetten – fire kriminalromaner om den spesielle politimannen og etterforskeren Mario Conde. ”Maskespil i Havana” er første bind i denne kvartetten.

Denne Conde er en mann som elsker litteratur og kvinner. Og Havana på sin måte. For romanen er på mange måter en tekst om Cubas hovedstad i all sin skjønnhet og sørgelighet. Fortelleren legger aldri skjul på at byen er under kraftig forfall, i hvert fall hva bygningsmasse angår. Når det gjelder det cubanske samfunnet for øvrig, er Padura lite kritisk. Og bra er for så vidt det. Romaner fra Cuba har en tendens til å være enten eller, for eller imot Castros regime. Et unntak fra denne tendensen er nesten en sensasjon i seg sjøl – og ganske befriende. Romaner med tydelige politiske agendaer blir fort kjedelige og forutsigbare.

Også Padura skriver riktignok om folk som reiser fra øya og til Miami av politiske grunner, men fortelleren har en overraskende distansert holdning til politikk.

I ”Maskespil i Havana” blir en ung transvestitt funnet død. Det framgår raskt at det er snakk om et mord, og Conde settes på saken. Dermed må han bevege seg under overflaten av Havanas natteliv.

Romanen er som kriminalfortelling nok noe langsommere enn krimelskere flest vil sette pris på. Padura føyer seg nemlig inn i den tradisjonen av forfattere som vil noe mer enn bare å oppklare et mord. Dessuten dukker det opp en del merkelige karakterer som bremser på utviklingen av hovedsporet.

Som nevnt vinner romanen mye på at den er relativt klisjéfri. Med ett unntak. Padura spiller på ganske tvilsomme seksuelle beskrivelser. Ikke at de er spesielt originale, snarere tvert imot. Men han mer enn underbygger at cubanere av begge kjønn oser av sex og sensualitet, at de tenker mer enn gjennomsnittet på sex. Hvor har han dette fra?

Mordet blir oppklart etter hvert, Conde får det han er ute etter på flere plan og forfatter Padura vinner etter hvert både Café de Gijón-prisen, Novela Negra-prisen og Hammet-prisen.

De er ham vel undt.

Maskespil i Havana Oversatt til dansk av Peer Sibast Forlaget Sohn 2006

Annonse
Annonse