JO MOEN BREDEVEIEN

Nå kan Kristin Halvorsen feire at regjeringen endelig har kommet i mål med barnehagedekning. For nesten alle.

Det er en fornøyd finansminister som møter Dagsavisen i Pontoppidan barnehage på Sagene i Oslo. Det tidligere strømtransformatorbygget som nå fungerer som barnehage er et eksempel på det Kristin Halvorsen kaller «en nasjonal dugnad» for å oppnå barnehageplass til alle.

Hun har grunn til å smile. Målet om full barnehagedekning er oppnådd ved årets inntak til barnehagene, med noen små unntak. Og selv om Halvorsen mener at landets kommuner har løftet i flokk og understreker at full barnehagedekning er et resultat av en samlet regjeringsinnsats, er det SV og først og fremst partilederen som har ledet an i kampen.

«Full barnehagedekning innen 2007», lovte Halvorsen i 2005. Nå, med to års utsettelse, kan hun feire at drømmen om SVs «kinderegg» oppfylles.

– Full barnehagedekning betyr enormt mye for alle barns utvikling, for foreldrene og for deltakelsen i arbeidslivet. Dette er en den viktigste velferdsreformen i Norge på flere tiår, slår Halvorsen fast.

Lang kamp

Full barnehagedekning høres selvfølgelig ut i dag, men kampen har vært lang.

– Dette er en spesiell sak for SV. Vi har slåss for utbygging av barnehagen helt fra det var et kontroversielt tema. Mange i vårt parti husker hvordan det var å bli skjelt ut som dårlige mødre fordi de ønsket barnehageplass, sier Halvorsen.

Heller ikke i moderne tid har det vært selvsagt at staten skal sette av 24 milliarder kroner i hvert statsbudsjett for å dekke barnehageplass for alle. Det er verdt prisen, mener Halvorsen.

– Dette er så viktig fordi det gir alle barn like muligheter. All forskning viser at barn som går i barnehagen utvikler sine sosiale og språklige evner.

Personalet i Pontoppidan barnehage slutter seg til den uttalelsen. Hun er på hjemmebane her, statsråden.

– Jeg håper regjeringen fortsetter, slik at vi får fortsatte overføringer og kan utvikle tilbudet, sier faglig leder Mette Thomassen.

Mye å gå på

Men Thomassen sier også noe mer:

– Vi må fortsatt øke kvaliteten i barnehagen.

Med det peker hun på en utfordring. Flere barnehager gir behov for flere utdannede førskolelærere.

– Vi må utdanne flere, det er det ingen tvil om. Heldigvis er signalene positive: Flere utdannede førskolelærere velger å bli i barnehagen enn før, og utdanningen tiltrekker seg flere søkere. Barnehageløftet har gjort hele sektoren mer attraktiv, tror Halvorsen.

Men hun erkjenner at mye fortsatt må på plass.

– Fram til nå har foreldre vært så fornøyd med å få plass i barnehagen at de kanskje ikke har stilt krav. Men nå er plassen sikret. Da kommer nok kravene til innhold. Vi ser ingen grunn til å hvile nå. Vi skal slåss for barnehagen framover, og vet at det er mye å gå på.

Kontantstøtten i veien

Et aspekt som står i veien for full deltakelse er kontantstøtten. Det koster rett og slett mye penger å gå over fra å passe barna hjemme og motta over 3.000 kroner til å ha dem i barnehagen og betale over 2.000 kroner. Det bidrar til å holde mange innvandrere ute av barnehagen.

– Vi har en utfordring med å få minoritetsbarn inn i barnehagen. SV er klare på at vi vil fjerne kontantstøtten og heller heve engangsstønaden, men der er meningene delte i regjeringen, sier Halvorsen.

For å øke deltakelsen blant minoritetsbarn i barnehagen vil SV gå inn for å innføre 12 timers gratis barnehage for alle femåringer, forteller Halvorsen.

– Og prisen da? Du lovte en makspris på 1.750 kroner i 2005?

– Vi har nå frosset maksprisen. Den blir liggende stille til 2012. Da vil prisen tilsvare omtrent 1.750 kroner i kroneverdien fra 2005, sier Kristin Halvorsen. (ANB)