Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Sola titter gjennom skylaget. Vinden har løyet. Bølgene har lagt seg. Willy Olsen er fornøyd. Det ble sjøvær likevel.

Begynnelsen på slutten.

Sjarken Annie med fisker Willy Olsen ligger på Hølla utenfor Hovden i Vesterålen. På ekkoloddet gir torsken seg til kjenne på 40 favner. Under det røde-gule feltet, som indikerer havbunnen på ekkoloddet, finnes det olje. Mye olje. Nå vil mange ha den opp.

Det vil ikke Olsen.

– Begynner de å bore etter olje er det kroken på døra for det fiskeriet her, slik vi kjenner dem i dag, sier Olsen.

55-åringen har levd av havet siden han var 15 år gammel. Han frykter for rekrutteringen til fiskeriene. At disse arbeidsplassene vil bli erstattet av oljenæringen, har han ingen tro på.

– De arbeidsplassene er allerede i drift i Rogaland. Hvorfor skal oljebransjen bygge opp kompetanse her opp når de allerede har store miljøer, med veldig flinke folk, i Stavanger-området. De som snakker om ilandføring kan bare glemme det. Det er mye enklere å føre olja i land i for eksempel Brønnøysund. Vi kommer ikke til å se noe av pengene og arbeidsplassene – bare ulempene, tror Olsen.

Kommer på bekostning. Sekretær i Vesterålen LO, Christoffer Ellingsen, er styremedlem i Folkeaksjonen – Oljefritt Lofoten og Vesterålen. Han er enig med de som argumenterer med at regionen trenger arbeidsplasser. Han tror imidlertid oljenæringen fjerner flere arbeidsplasser enn den skaper.

– Oljenæringen vil ikke komme i tillegg til de næringene vi har her allerede. Den vil komme på bekostning. Jeg tror ikke at all fiskeriene forsvinner i Lofoten og Vesterålen. Men at mange vil miste jobben på grunn av oljevirksomheten er jeg overbevist om, sier Ellingsen.

Han mener det er for få som velger å ta hensyn til de allerede eksisterende næringene.

– Kommer det et rovdyr inn og tar sauer, er det ikke tvil om hva man gjør. I fjor kom seismikkskipene i området. Da forsvant blåkveita fra området, en fiskebedrift tapte en snau million på grunn av råstoffmangel, folk hadde ikke jobb i denne perioden. Ble noe gjort? Nei, sier Ellingsen.

Han konstaterer at fiskerne og miljøvernene blir små i forhold til oljebransjen.

– Oljebransjen har finansielle muskler de andre kan drømme om. Tenk om det hadde blitt brukt like mye penger og ressurser på en konferanse om hvordan man kunne utvikle fiskeriene, bruke de fornybare ressursene og legge til rette for utvikling av ny miljøvennlig teknologi. Vi har fisk, vind og bølger, men det blir det ikke brukt tid og penger på, sier Ellingsen.

Ført bak lyset.

Oljebransjen selv argumenterer for at det går greit å kombinere både fiskeri og oljevirksomhet. Lars Arne Ryssdal, direktør i Oljeindustriens landsforening mener olje-nei-sidens miljøargumenter er skremselspropaganda – at trusselen ved oljevirksomhet er overdrevet.

– Jeg mener at havforskerne gir feil inntrykk av trusselen. Jeg opplever ikke det de kommer med som ballansert forskningsråd, sier Ryssdal.

Svart hav.

Willy Olsen har lagt til kai, og skjenker seg en kopp nytrukket kaffe. Han kommer til å ta sommerferie i år – som tidligere. Det er han glad for. Fra 29. juni til 9. august kommer seismikkskipene tilbake til havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Han frykter at det som skjedde i fjor vil skje i år igjen.

– Det ble ramme svart da de begynte å skyte, sier Olsen.

Svart hav betyr ingen inntekt til fiskerne.

– Mitt spørsmål er om det var en sammenheng mellom seismikkskytingen og at fisken forsvant. I fjor ble det avvist. Vi får se hva som skjer i år, sier Olsen.