Statistisk sentralbyrå mener finanskrisen er den viktigste årsaken til nedgangen.

De norske klimagassutslippene var på 53,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008. Dette er en nedgang på 1,2 millioner tonn, eller 2,2 prosent fra 2007. Men fortsatt slipper Norge ut nesten 4 millioner tonn mer enn den nasjonale årlige utslippskvoten som Norge fikk tildelt gjennom Kyoto-protokollen i årene 2008-2012.

Det norske kyotomålet er på 50 millioner tonn årlig.

Neppe trend

SSB tror ikke reduksjonen i fjor innvarsler en ny trend med nedgang i de norske utslippene.

– Vi tror ikke helt på denne nedgangen. Reduksjonen i fjor ser vi mer som et resultat av at metallproduksjonen gikk kraftig ned, redusert salg av oljeprodukter og at godstrafikken ble redusert. Alt dette kan relateres til virkningene av finanskrisen, sier SSBs leder for seksjon for miljøstatistikk, Svein Homstvedt.

På et åpent møte i den nasjonale møteplassen for bærekraftig utvikling torsdag gikk han gjennom SSBs årlige rapport om hvordan de nasjonale bærekraftindikatorene utvikler seg.

I rapporten vises det til at Norge er avhengig av å kjøpe kvoter i utlandet for å overholde kyoto-forpliktelsen om å ikke slippe ut over 1 prosent mer klimagasser enn vi gjorde i 1990.

I klimameldingen fra 2007 skjerpet regjeringen målet til 9 prosent under 1990-nivået. Klimaforliket som ble inngått i Stortinget i fjor skjerpet utslippskravene ytterligere. For å nå målene som er satt, må de nasjonale utslippene reduseres med 15 til 17 millioner tonn årlig innen 2020, går det fram av SSB-rapporten.

Ikke entydig

Homstvedt sier man ikke kan gi et entydig svar på spørsmålet om Norge er på vei til å bli et mer bærekraftig samfunn eller ikke.

– Selv i et valgår er ikke vi i stand til å gi et tydelig svar. Det er imidlertid ingen tvil om at både Norge og verdenssamfunnet står overfor store utfordringer i å bli mer bærekraftig, sier Homstvedt.

I den årlige SSB-rapporten måler SSB bærekraftutviklingen ut fra forhåndsbestemte indikatorer. Norges bærekraft er blitt bedre på flere områder, som utslipp av svovel og ozonforløpere. At fiskeriressursene i nord er i bedre hold enn på lenge teller også på pluss-siden, sammen med bedring i nasjonalinntekt, levealder og utdanning.

Klimagassutslippene er blant de klart negative indikatorene. Det er også uføretrygden, som nå omfatter 11 prosent av arbeidsstokken, og den dårlige utviklingen i handel med de minst utviklede land i verden.

Bistandsøkning

Stoltenberg-regjeringen økte bistanden kraftig i fjor, med nesten 16 prosent fra 2008 til 2009, opp til et nivå som nesten er på nivå med det høyeste noen av Bondevik-regjeringene klarte.

For første gang på 16 år lå bistanden over det politisk satte målet på 1 prosent av brutto nasjonalprodukt.

Til tross for dette, har altså Norge en svært dårlig utvikling i handelen med de aller fattigste landene i verden i den samme 16-årsperioden. Handelen er litt mer enn doblet, mens handelen med øvrige u-land er sjudoblet.

– Et litt overraskende trekk ved u-landshandelen i fjor er at Brasil, og ikke India, inntar andreplassen etter Kina, sier Svein Homstvedt. (ANB-NTB)