JON STEINAR LINGA

Ute har morgensola begynt å varme opp ei 14 grader «kald» natt. Under taket i ovnshall 3 på Alcoa i Mosjøen viser termometeret 36 grader.

– Ja, jeg antar at vi kommer opp i noen og førti grader utover dagen, sier operatør Kurt Heggli til Helgeland Arbeiderblad.

Han håndterer en elektronisk temperaturmåler om lag to meter fra nærmeste aluminiumsovn. I panna under hjelmen er han litt blank. Det skulle da også bare mangle at ikke svetten pipler lite grann, mannen er iført tolags ull, fra topp til tå, under arbeidsantrekket. Brannhemmende, selvsagt. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) går foran alt.

– Det er varmt, og noen blir litt mer stressa nå om sommeren. Det er ekstremt når vi åpner ovnsdørene. Ulla hjelper faktisk mot strålevarmen, som holder 400-500 grader.

Verst i kulde

Heggli slår et slag for hyppig vanninntak og hyppige pauser i sommervarmen. Selv drikker han tre liter vann og saft på hvert ettermiddagsskift, når det temperaturen ofte er betydelig høyere enn om formiddagen. Og, for å si det som det er, foretrekker Heggli egentlig varme framfor kulde. Om vinteren fryser han på ryggen samtidig som han er vamr på magen, som er vendt mot ovnen.

– Bitende kulde er verre enn den varmen vi har om sommeren. Hallen blir ikke spesielt varm når det er 20 kuldegrader ute.

– Det er opp til hver enkelt å gjøre arbeidssituasjonen så bekvem som mulig. Varme er en vanesak, og verre for ferske arbeidere enn for oss som er rutinert. Det er viktig å unngå stress, drikke mye og ta pauser på pauserommet, som for øvrig har luftkondisjonering, sier ovnsoperatøren.

Heldigvis er jobben mer enn å åpne ovnsdører. Arbeidsrutinene rullerer, som avveksling, og for å gjøre arbeidssituasjonen best mulig for alle. Tillitsvalgt Jan Ivar Myrflott forteller også at bedriften har ansatt to ekstra personer på hvert skift om sommeren for å redusere belastningen.

– Vi blir oppfordret av ledere til å gi is til ansatte, skyter HMS- ansvarlig Roar Aanvik inn. Det får Myrflott til å reagere, spontant:

– Ja, is er motiverende. Ja, men jeg har jo ikke fått noe is enda!

Utstyrsproblem

Stemningen er altså ganske god, selv om elektrolysehallen på Alcoa i flere måneder nå har vært bombardert med sol, hver dag. Varmen er verst i nordenden, forteller Heggli, fordi vinden vanligvis blåser oppvarmet luft fra sør til nord i hallen.

Varmest er det trolig for kranføreren, som sitter i et styrehus noen meter over når kull i en ovn skal byttes ut. Likevel er heten langt fra så intens som før ovnene lukket helt inne. Tiden med «Søderberg- elektroder» og åpen flamme er for lengst forbi.

–Det kunne fort bli over 60 grader i ovnshallen, og det hendte folk falt om på grunn av væskemangel, forteller Aanvik, og påpeker at overgang til lukket ovnssystem også er det som i desidert størst grad har bedret arbeidsmiljøet ved Alcoa.