Stolt over pakistanernes historie i Norge
I Arbeiderbevegelsens arkiv fant Mahmona Khan røttene hun hadde lett etter: Et bilde av feltsenger på Majorstua skole, der hennes egen far hadde sovet da han kom til Norge som 22-åring sommeren 1971.
Nå har den norsk-pakistanske journalisten og forfatteren skrevet bok om noen av Norges første arbeidsinnvandrere.
”Tilbakeblikk . Da pakistanerne kom til Norge” gis ut på Pax Forlag 25. august og består av fortellingene til fem pakistanske innvandrere, tre menn og to kvinner, samt en rekke bilder som dokumenterer hvordan de levde de første årene i Norge.
Bokprosjektet har ikke bare gitt Kahn innsikt i hvordan hennes egen foreldregenerasjon opplevde sitt nye hjemland, det har også vært en personlig reise for Kahn selv, som etter år med grubling endelig tør å fastslå at hun er både norsk og pakistansk. Og det med god samvittighet.
– Det stemmer ikke at de bare kom for å utnytte systemet. De var med på å bygge Norge. Jeg er stolt over innsatsen de gjorde. De var så sterke og standhaftige, sier Kahn engasjert.
LO-arkiver
Det var som journalist i LO Aktuelt at Khan begynte å lete i arkivene og fant dokumentasjon over hvordan hennes egen foreldregenerasjon levde og arbeidet.
Her fant hun bilder og avisklipp fra våren og sommeren 1971, da pakistanere i hundretall strømmet til Norge. Hundrevis av unge menn tok enten tog eller danskebåten fra København på jakt etter arbeid. Men i Oslo ble de gående gatelangs, uten jobb og uten noe sted å bo. Mange måtte overnattet i Slottsparken eller på campingen på Ekeberg.
– Myndighetene var veldig tilbakeholdne. At de ikke hadde noe sted å bo og gikk rundt og sultet, var ikke deres problem. De var turister og måtte klare seg selv. Det var Røde Kors og Kirkens Bymisjon som måtte hjelpe til. Og journalistene gjorde en kjempejobb ved å fokusere på all nøden. VG kjørte til og med feltsenger til Majorstua skole, forteller Kahn.
Søkte fra Hamburg
Mange fikk seg jobb ved å gå fra arbeidsplass til arbeidsplass og tilby sin innsats. Hvis de fikk napp, dro de til Hamburg for å søke om arbeidstillatelse via det norske konsulatet der. Slik var reglene.
Egentlig hadde de trodd de skulle få jobb i Danmark, men en innstramming i innvandringspolitikken førte til at ”turistene” måtte lenger nordover. Å reise hjem var utenkelig. Ofte hadde familien pantsatt både jord og bolig for at i hvert fall ett familiemedlem skulle kunne skaffe seg et bedre liv.
– Det var også norske arbeidsgivere som annonserte etter folk i aviser i Karachi, og konsulatet i Karachi vervet folk på forespørsel fra norske bedrifter, blant annet Hotell Continental, sier Kahn.
Hennes egen far fikk seg jobb som kjøkkenhjelp, deretter var han innom en veskefabrikk på Grønland og en Leca-fabrikk, der de laget sementblokker. Der ødela han armen i en maskin, men å søke om erstatning falt ham ikke inn.
– Pakistanerne gikk på jobb selv om de var syke. De visste ikke bedre, og var redde for å miste jobben, sier Kahn.
Underveis i bokprosjektet har hun ikke hatt problemer med å finne kilder. Mange ville fortelle historien som ingen før hadde spurt dem om. Også en mengde fotoalbum har hun også fått tilgang til.
Historien gjentar seg
I dag kan Kahn sammenligne de første norsk-pakistanerne med flyktninger fra Afghanistan, Irak og Somalia.
– De kommer i kontainere og båter for å få et bedre liv. Og vi kaller dem ulovlige. Ville ikke vi gjort det samme? Vi er blitt så kalde og distanserte. Pakistanerne som kom til Norge på 1970-tallet, roser Norge. De synes de ble godt tatt imot, sier Kahn, som minnes hvordan hennes mor ble stanset på gaten av nordmenn som ville ta bilde av henne på 17. mai fordi de syntes hun var så vakker i sari.
– Det var fordommer også da, men mine foreldre klarte ikke å oppfatte dem. De var bare opptatt av å jobbe og jobbe.
Mens foreldregenerasjonen vasket toaletter og gjorde andre lavstatusjobber, har barna deres blitt både leger og ingeniører.
– Det har gått så fort, påpeker Kahn, som er en av fem søstre, alle med høyere utdanning.
Hun er selv svært takknemlig for at hun fikk vokse opp i Norge, og at hun kan leve i et fritt og demokratisk land. Men for den første generasjonen innvandrere har også utvandringen hatt sin pris.
– Prisen de har betalt, er at barna deres er blitt norske med andre tanker og tradisjoner enn dem selv. Det er sårt for noen, sier Mahmona Khan.
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo