Spår kamp om polakker
Innen 2011 er de europeiske overgangsordningene vekk, og konkurransen om arbeidskraft fra Øst-Europa kan hardne. Da vinner land som har høy standard og liten forskjellsbehandling, mener Fafo-forskere.
Rapporten ”Arbeidsmobilitet fra de nye EU-landene til Norden – utviklingstrekk og konsekvenser”, ble lagt fram av Fafo-forskerne Jon Erik Dølvik og Line Eldring i dag. Den er blitt til gjennom et nordisk samarbeid i regi av Nordisk Ministerråd.
Reddet av arbeidsinnvandrerne
80.000 arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene er nå i Norge på overgangsordningene. I hele Norden har det vært gitt 150.000 nye arbeidstillatelser og 75.000 fornyelser, langt de fleste i Norge. Og da er ikke utstasjonerte eller folk i utleiefirma regnet med.
Uten denne arbeidsstyrken kunne ikke Norden hatt den samme veksten under høykonjunkturen de siste åra, og hatt høyere økning i priser, kostnader og rente, konkluderer Fafo-forskerne. Men situasjonen kan forandre seg.
Mangel på folk
Mange europeiske land innførte regler for å kontrollere arbeidsinnvandringen fra de nye EU-medlemmene i 2004. I 2009 fases de fleste ut, Tyskland avvikler dem i 2011. Men nå øker etterspørselen etter arbeidskraft i hele Europa, både på grunn av oppsving og at store grupper går ut i pensjon.
Men det samme gjelder i østeuropeiske medlemsland. Særlig Polen og Baltikum, som avgir flest arbeidere til Norden, har mangel på arbeidskraft og kunnskap på mange områder. I Polen var arbeidsløsheten 19,5% i 2003. I Litauen var den 12,4 prosent. I 2006 var den falt til 13,8 prosent i Polen og til 5,6 prosent i Litauen.
– Selv om den økte arbeidsmobiliteten fra de baltiske statene og Polen i en overgangsfase trolig har bidratt til bedre balanse i arbeidsmarkedet i senderlandene, er det nå sterke indikasjoner på at denne fasen er over og at konsekvensene for arbeidsmarkedet er i ferd med å bli problematiske, skriver rapporten. Landene legger nå vekt på tiltak for å friste folk til å bli hjemme.
Sunn utveksling
Derfor mener den nordiske rapporten et det ikke er rett med tøff rekruttering av polsk og baltisk arbeidskraft nå. Derimot tror de likebehandling, ordna forhold og god lønn kan hindre storeksport av lavlønnet arbeidskraft og sanere vekk de verste bedriftene som tjener penger på slik virksomhet. Dermed får seriøse folk og bedrifter som er tjenesteytere fortrinn. Dette, håper rapporten, kan bidra til at et nordisk, seriøst arbeidsmarkedet der folk flytter på seg under skiftende konjunkturer, kan bli utvidet til også å gjelde landene sør for Østersjøen.
Også fra Russland?
Rapporten diskuterer også om behovet for arbeidskraft vil kreve økt innvandring fra tredjeland, for eksempel Russland.
Statssekretær Jan-Erik Støstad, som var til stede under presentasjonen, sa at dette vil bli drøftet nærmere i den stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring som kommer til våren.
