Eline Lønnå/LO-Aktuelt

EF-domstolens kjennelse i Vaxholm-saken rett før jul har rystet svensk fagbevegelse, etter at domstolen slo fast at fagbevegelsen der ikke har rett til å ta i bruk faglige kampmidler for å tvinge gjennom svensk tariffavtale i utenlandske firmaer som tilbyr tjenester i Sverige, dersom det aktuelle firmaet har tariffavtale i hjemlandet. Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening mener imidlertid at dommen ikke er veldig dramatisk for Norge, selv om den prinsipielt innebærer en innstramming og en høyredreining av EU-retten.

– Dommen avklarer at det ikke er slik enkelte hevder, at den nasjonale arbeidsretten er unntatt EU-retten. Dette kan naturligvis få konsekvenser for Norge på sikt, sier Skjærvø. Han minner om at NHO har sagt at de vil lese Vaxholmdommen med argusøyne.

– Men det er ikke så veldig mye å hente for dem, sier Skjærvø.

Utstasjoneringsdirektivet

Vaxholm-dommen må ses i sammenheng med den politiske kampen som pågår i EU-systemet for å begrense virkningene av utstasjoneringsdirektivet, sist i forbindelse med striden rundt tjenestedirektivet.

– Utstasjoneringsdirektivet pålegger medlemsstatene å påse at arbeidere som er utstasjonert til deres territorium, får de lønns- og arbeidsvilkårene som gjelder i arbeidslandet. Men dette gjelder ikke alle lønns- og arbeidsvilkår. Det gjelder en hard kjerne av arbeidsvilkår som er fastlagt i direktivet. Det er ikke noe krav om at utenlandske arbeidere skal ha en minstelønn. Men om det finnes en lovfestet minstelønn, så skal den gjelde for utenlandske arbeidere, sier Skjærvø. Han viser til at det ikke er noe krav om at en skal ha en lovgiving om allmenngjøring av tariffavtaler heller.

– Men om det finnes slik lovgivning, og om tariffavtalen blir allmenngjort, så skal det som er allmenngjort gjelde for utenlandske arbeidere som utfører bygningsarbeid. Så langt har det også vært fullt mulig å allmenngjøre tariffavtalens bestemmelser også der det fins lovbestemmelser om det samme, sier Kjell Skjærvø. Han tror NHO sikkert vil bruke dommen for å få til en innstramming på dette området.

– De vil sikkert hevde at en for eksempel ikke kan allmenngjøre arbeidstids- eller overtidsbestemmelser som er bedre enn lovens minstekrav, mener Skjærvø.

Han frykter også at muligheten for å allmenngjøre vilkår ut over «den harde kjernen» i direktivet.

– Her har tjenestedirektivet antakelig innført en innstramming i hva som er mulig.

Allmenngjøring

Før jul klaget NHO-foreningen Norsk teknologi inn allmenngjøringsordningen for EØS-overvåkingsorganet ESA. I klagen hevder Norsk teknologi at deler av ordningen innebærer en innskrenking av retten til å tilby tjenester fritt innen EU/EØS og at den er uforenlig med EØS-avtalen.

– Loven går lengre enn det som er nødvendig for å gi sosial beskyttelse, heter det i klagen. Norsk teknologi mener at allmenngjøringsordningen ikke tilfredsstiller kravene om at hindringer i den frie flyten må være objektive, ikke gå lenger enn nødvendig, må være egnet for å oppnå målet og må ha som formål å ivareta overordnede samfunnsmessige hensyn. NHO-foreningen skriver også at lovens mål om å hindre konkurranse i norske bedrifters og ansattes disfavør ikke er en «legitim samfunnsinteresse».

– NHO mener at det ikke bør være anledning til å allmenngjøre minstelønnssatsene i tariffavtalene, fordi utlendinger klarer seg med langt mindre. Men jeg har ingen tro på at de når fram med det, sier Skjærvø. Den delen av klagen som tar for seg Tariffnemdas etter NHOs syn for vide myndighet har han imidlertid større tro på at de kan vinne fram med hos ESA.

For å unngå stadig nye NHO-framstøt mot allmenngjøringsordningen mener Kjell Skjærvø at Norge ville gjøre klokt i å gå gjennom den og sørge for at den blir mer robust mot slik kritikk.

– Tida er overmoden for en slik gjennomgang. Det bør bli enklere å få i stand allmenngjøring, og det bør avgrenses klarere hva som skal allmenngjøres og hva som kan allmenngjøres, sier han.

Selv om Skjærvø mener verken norsk fagbevegelse eller polske arbeidere i Norge har så mye å frykte etter Vaxholm-dommen, peker han på at Nopef, som nå er en del av Industri Energi, har et problem.

– De har brukt trussel om boikott som et middel for å tvinge fram tariffavtaler i utenlandske firmaer. For dem kan dommen gi grunn til bekymring.

Sverige-kritikk

Skjærvø tror at en innstramming i adgangen til å allmenngjøre tariffavtaler i Norge vil føre til større interesse blant utenlandske arbeidere for å jobbe i bedrifter med tariffavtale, og for å få i stand avtale der det ikke finnes i dag. Mens allmenngjøring og «norske tilstander» framholdes som selve skrekkscenariet i svensk fagbevegelse, peker Skjærvø på at allmenngjøring heller har ført til medlemsvekst i Norge.

– Oslo Bygningsarbeiderforening har nå mellom 25 og 30 prosent utenlandske medlemmer, de fleste er polakker og baltere, sier han.

Skjærvø benytter anledningen til å kritisere den svenske fagbevegelsens strategi overfor arbeidsinnvandrerne fra de nye EU-landene.

– De har basert seg på at det er nok å skaffe tariffavtale på byggeplassene, men de har ikke fulgt opp de polske og baltiske arbeidene i det hele tatt. De har ikke brydd seg, og ikke gjort noe for å rekruttere dem som aktive medlemmer. Da er den norske strategien mer fornuftig. Vi har satset på å rekruttere polske og baltiske arbeidere fra dag én. Og de begynner å bli ganske så velinformert om sine rettigheter, sier han.