Sykeforsikret i 100 år
Det er 100 år siden Stortinget vedtok å etablere sykeforsikring for alle lønnstakere og innførte det to år senere. Da hadde allerede flere forbund egne sykekasser.
Mens vi kan feire nedleggelsen av en av de første grunnstenene til det som har blitt den norske velferdsstaten, angripes deler av den, som sykelønnsordningen, av høyrekreftene. Kravet om innføring av karensdager er ikke lagt til side og vil helt sikkert bli tatt fram igjen ved en eventuell borgerlig seier ved stortingsvalget.
Massiv kritikk av Obama
Og i USA utsettes landets president og det demokratiske partiet for massiv kritikk fordi de vil velte om på det amerikanske helsevesenet. Republikanerne har engasjert seg sterkt for å hindre at lovforslaget skal få flertall. Motstanden er så sterk at helsereformen kan ryke.
Akkurat som de første norske sykekassene på 1840-tallet var for de få, er 46 millioner amerikanere, hvorav halvparten er barn, uten egen helseforsikring. De er rett og slett for fattige. Enkelte hevder at ytterligere 25 millioner er for lavt forsikret. Uten slik forsikring, rammer ulykken dobbelt og kan gjøre folk personlig konkurs.
Lovfestet rett til forsikring
Det er denne gruppen Obama forsøker å sikre ved å lovfeste amerikanernes rett til å ha en helseforsikring. Forsikringsbransjen, som har tjent rått på premier som er så høye at kun de aller rikeste har råd til å tegne slik forsikring, skal ikke lenger ha lov til å nekte å forsikre personer eller å skru opp premiene på bakgrunn av kjønn eller helse. Presidentens alternativ er et offentlig helseforsikringsselskap, som skal selge tjenester i konkurranse med de private. Det skal også innføres et tak på de samlede forsikringspremiene. En familie skal ikke lenger betale mer enn 2.500 dollar i total premie.
Hver sjette arbeider var med
Det var et mindretall som var tilsluttet de norske sykekassene fra midten av 1800-tallet. De første sykekassene oppsto på 1840-tallet, dels knyttet til håndverksforeningene eller laugene. Også thranitterbevegelsen hadde sine kasser. I 1885 hadde de mellom 220 og 240 sykekassene mellom 37.000 og 38.000 medlemmer, i hovedsak konsentrert i Oslo-området, Østfold og det øvrige Østlandet. På dette tidspunktet fantes det rundt 200.000 kroppsarbeidere. Med andre ord var hver sjette eller sjuende kroppsarbeider med i en sykekasse.
Ikke så mye trygghet
Kassene ga ikke så veldig mye trygghet, men de var bedre enn intet. Omtrent 10 prosent av medlemmene hadde krav bare på hjelp til begravelsen. Det dominerende flertall ga dagpenger under sykdom og hjelp til lege og medisiner. Dagpengene var lave, kanskje ikke mer enn en tredjedel av en dårlig ukeinntekt for en løsarbeider.
Varig sjuke ble utestengt
Norske sykekassene hadde bestemmelser om at medlemmer som ble angrepet av uhelbredelige sykdommer, ble utestengt fra kassene. Målet var å holde ute alle risikogrupper som kunne tære for hardt på kassenes økonomiske ressurser.
Denne første statlige syketrygden ga både en liten kontaktytelse ved sykefravær fra arbeid og rett til gratis legehjelp – men bare til industriarbeidere. Likevel var den viktig. Loven fastslo at det offentlige hadde et ansvar for å sikre arbeidstrakere.
Loven utvides til nye grupper
Etter hvert ble loven utvidet til å omfatte nye grupper. Tanken om å innføre en obligatorisk ordning for alle innbyggere, kom på dagsorden på slutten av 1930-tallet, men først i 1953 vedtok Stortinget en sykepengeordning som omfattet alle arbeidstakere. Ytterligere tre år gikk før målet om et universelt system ble realisert. I 1956 ble ordningen utvidet til å omfatte selvstendige næringsdrivende.
Og slik kan vi fortsette med presentasjon av ulike trygdeytelser, som er en del av den norske velferdsstaten.
Øyvind Bjørnson og Inger Elisabeth Haavet: Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994. (Gyldendal)
Kåre Hagen og Jon M. Hippe (red.): Alle vet jo at ... FAFO-rapport nr. 119, internettutgave 2001, om sykelønn og sykefravær.
Gunnar Ousland: Fagorganisasjonens historie, bind !
Øyvind Bjørnson: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 2
Kåre Hagen og Jon M. Hippe (red.): Alle vet jo at ... FAFO-rapport nr. 119, internettutgave 2001, om sykelønn og sykefravær.
Gunnar Ousland: Fagorganisasjonens historie, bind !
Øyvind Bjørnson: Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 2
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer