Kan kun kreve minstelønn
Danmarks arbeidsminister bekrefter fagforeningenes frykt for at Vaxholm-dommen gjør det ulovlig å kreve mer enn minstelønn.
Juristene i Beskæftigelsesministeriet i Danmark har utarbeidet et notat om konsekvensene av EF-domstolens dom i Vaxholm-saken før jul.
Ingen rett til faglige kampmidler
Konklusjonen er at det vil være i strid med EU-retten dersom fagbevegelsen går til aksjon for å sikre utenlandske arbeidere noe mer enn den fastsatte minstelønnen. Dette er det som er fastsatt i EUs utstasjoneringsdirektiv, og gjør at krav om goder som pensjon, feriepenger eller bidrag til etter- og videreutdanning ikke er lovlige.
EF-domstolen slo blant annet fast i Vaxholm-dommen at svensk fagbevegelse ikke har rett til å bruke faglige kampmidler for å presse fram svensk tariffavtale i utenlandske firmaer som utfører arbeid i Sverige, så lenge firmaet har tariffavtale i et annet land.
Arbeidsminister Claus Hjort Fredriksen varsler nå en utredning av saken i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Finner løsning
Lederen av Bygge- Anlægs- og Trækartellet, Gunde Odgaard, var blant dem i fagbevegelsen som advarte mot at dommen vil innebære at utenlandske arbeidere ikke vil ha rett til mer enn minstebestemmelsene fra utstasjoneringsdirektivet.
– Jeg skulle gjerne tatt feil i denne saken. Men når det er sagt, har jeg tro på at vi kan finne en nasjonal løsning, bare vi får ro og tid til det, sier Odgaard til fagforbundet 3Fs nettsted.
LO Storkøbenhavn, Byggefagenes Samvirke og den tverrfaglige sammenslutnigen Fagligt Ansvar har nylig tatt initiativ til en underskriftskampanje blant faglig tillitsvalgte med krav om at konfliktretten mot sosial dumping må garanteres før EUs nye traktat ratifiseres.
Ikke nordisk svar
På parlamentarikermøtet til Nordisk Råd i Stockholm i forrige uke ble det også debatt om Vaxholm-saken. Danske Line Barfod fra Enhedslisten stilte spørsmål til det svenske formannskapet for 2008 om det ville komme med et fellesnordisk svar på EF-domstolens avgjørelse i Vaxholm-saken.
Hun nevnte også saken med den polske maleren som først ble tilkjent 86.000 kroner i etterbetaling fordi han ikke hadde fått tarifflønn, men deretter ble dømt til å betale summen tilbake til firmaet. Ifølge Barfod underminerer disse sakene selve grunnlaget for den nordiske samfunnsmodellen.
Initiativet ble avvist av undervisningsminister Lars Leijonborg, som mener problemene med dommen ligger på detaljnivå.
