– 1980-tallet var det moderne Høyres storhetstid, sier partileder Erna Solberg.

Meningsmålinger på 14-tallet og velgerflukt var glemt for noen timer. Høyre feiret seg selv og sine 125 år med pølser, kake og kaffe til alle som ville ha under arrangementet i Spikersuppa midt i Oslo sentrum lørdag ettermiddag.

Til og med himmelen over hovedstaden hadde for en sjelden gangs skyld kledd seg i Høyre-farger for anledningen.

– Det blir ikke bedre enn dette, når til og med himmelen er blå, smiler Inge Lønning. Partiveteranen og den avtroppende lagtingspresidenten er på vei ut av den aktive delen av norsk politikk.

Lørdag stilte han seg i rekken av partifeller som hyllet Kåre Willoch og høyrebølgen på 1980-tallet, da økonomien ble sluppet fri og partiet samlet stemmer fra hver tredje nordmann på det meste.

Og i bakgrunnen sto nettopp 1980-tallshelter som Salt n' Pepa, Wham, Whitney Houston og Van Halen for musikken under arrangementet. Tilfeldig? Neppe.

Storhetstiden

– Det er helt klart denne perioden som er det moderne Høyres storhetstid. Vi fikk realisert drømmen om det brede folkepartiet, og gjennomført en rekke reformer som vi i dag tar for gitt, men som den gangen møtte sterk politisk motstand, sier partileder Erna Solberg til NTB.

Hun sikter blant annet til avskaffelsen av NRKs fjernsynsmonopol, dereguleringen av boligmarkedet, fritt sykehusvalg og liberaliseringen av åpningstidsbestemmelsene. Nå har Fremskrittspartiet rappet både velgerne til Høyre og eierskapet til begrepene valgfrihet og mangfold. Ansvarsbegrepet, som Erna Solberg er opptatt av, og en drøy tredel av velgerne har Høyre fått beholde inntil videre.

– Vi hadde jo rundt 33 prosent av stemmene i den beste perioden på 1980-tallet. I Sverige er situasjonen akkurat slik nå for Moderatarna, mens vårt søsterparti i Danmark har sakket akterut. Det er interessant å se, for i motsetning til i Norge og Danmark, finnes det ikke noe høyreliberalt parti i Sverige. Moderatarna har hele banehalvdelen for seg selv, sier Lønning.

Ser 30-tallet

Et flertall av åttitallsartistene som akkompagnerte tilbakegangsanalysene under Høyre-bursdagen lørdag er i dag enten glemt eller uskarpe skygger av hva de var under sin storhetstid. Ingen tror for alvor at Høyre vil forsvinne inn i glemselen, men partiet kan komme til å måtte avfinne seg med en plass i skyggen av Frp.

Statsviter Tor Bjørklund skal innlede under et historieseminar i forbindelse med 125-årsjubileet tirsdag. Han vil hevde at Høyre og Frp siden 1981 har utgjort en blokk i norsk politikk som har ligget stabilt på rundt 36 prosent i oppslutning.

I 1981 fikk Høyre 31,7 prosent, mens Frp bare hadde noen få prosent. I dag har blokken litt større oppslutning, mens fordelingen er så å si motsatt, påpeker han overfor Dagsavisen.

– Det er ingen tvil om at 2000-tallets Høyre har det mye vanskeligere enn åttitallsutgaven av partiet. Men jeg seg ingen hindre for at Høyre igjen kan komme godt over 30 prosent i oppslutning. Velgermassen flyter fritt, og det finnes verken en nedre grense for hvor lite et parti kan bli, eller øvre grense for hvor stort det kan bli. Det er jo Frp et levende eksempel på, sier byrådsleder og nestleder Erling Lae. (ANB-NTB)