Tri Nguyen Dinh, LO-Aktuelt

tri.nguyen@lomedia.no

Det er nesten midtsommer når LO-Aktuelt besøker barnehagen som ligger på 78 grader nord. Skjønt sommer er et relativt begrep når man har nordpolen som nærmeste nabo. De er ikke akkurat sommerlig kledd, verken barna eller de barnehageansatte. Rundt null grader og sterk vind gjør at luer, allværsjakker, vintersko og boblebukser fortsatt tas i bruk, selv om himmelen er skyfri og sola skinner. Om vinteren kan gradestokken krype ned under 30 grader. Med vind da har man effektive 50-60 kuldegrader.

– Svalbard er en arktisk ørken. Det er vinden som stopper oss, sjelden kuldegradene i seg selv, forklarer Helene Hvedding, selv ikledd en god og varm bobledress for anledningen.

– Vi er mye ute så klær er viktig. Vi er avhengig av at barna har klær som fungerer og har høy kvalitet, og det hender vi må ringe til foreldrene og be dem komme innom med riktige klær. Sånn sett er det kjekt at samfunnet er så lite og at alle kjenner alle. Arbeidsmiljøet er lite og intimt og vi treffes også i fritiden fordi det er begrenset med folk her.

SIDESAMFUNN

Hvedding forlot fastlandet for åtte år siden. Da ble hun med mannens flyttelass til den fascinerende øya. Mannen hennes jobber, ikke overraskende, i kullbedriften Store Norske, som mekaniker.

– Svalbard er et spesielt samfunn og jeg ser bare et år fram i tid. Man savner skogen her, men selve jobben i barnehagen her oppe tror jeg ikke er så forskjellig fra fastlandet. Man har kulden, vinden og rovdyrene, som man slipper mange steder på fastlandet. Og man har andre regler. Det er på en måte et sidesamfunn, man tar et skritt til siden og lever og jobber på Svalbard, men før eller siden er nok de fleste tilbake på fastlandet, sier Hvedding som selv har planer om å flytte tilbake en gang i framtiden.

TETT PÅ NATUREN

Jonas og Kim leker på det steinete og kuperte terrenget ved bunnen av et av Svalbards karakteristiske fjell. De har funnet litt av pelsen til Mikkel Rev og viser det stolt fram. Mikkel er barnehagens egen fjellrev som kommer på besøk til barnas store begeistring. Barna er veldig stolte av Mikkel og forteller at de av og til gir ham en godbit selv om det egentlig ikke er lov. Og rett som det er når vi snakker om de forskjellige dyrene på Svalbard kommer reinen tuslende, kun noen få meter fra oss.

– Sånn er det på Svalbard. Det er fascinerende å bo og jobbe så tett på naturen. Fra det vinduet har vi sett isbjørnen. Men det er den eneste gangen så lenge jeg har jobbet her, forteller Hvedding og avslører at våpnene de tar med seg på tur ikke har blitt brukt under hennes tid i barnehagen.

– Og så har vi mange flotte fugler og noen av dem flyr over oss så vi kan se dem ordentlig på nært hold, sier Jonas og ramser opp snøspurv, stormåse, svane, alkekonge, svalbardrype og rødnebbterne. Dyrelivet på Svalbard er visst almennkunnskap, også blant de minste.

ETTERTRAKTET TILBUD

Norges eneste kullselskap, statseide Store Norske, er byens største arbeidsplass. Driften har dradd med seg infrastruktur og på ti år har byen vokst fra 1 200 mennesker til 2 200. Det merkes blant annet på barnehagetilbudene som har sprengt kapasitet og kø.

– Barnehagene er spesielt viktig på Svalbard fordi samfunnet består av en unaturlig stor andel produktive folk, det vil si folk i alderen 25-45 år. De får barn samtidig som de er yrkesaktive og i tillegg finnes det knapt besteforeldre her som kan bidra med barnepass. Det minner oss om at vi har en betydningsfull og viktig jobb og bidrar til at samfunnet fungerer. Det er motiverende, sier Hvedding som er trofast LO-medlem.

OMORGANISERING

Hun og kollegaen Kristin Bjellmo ble organisert gjennom Fagforbundet etter at LOs organisasjonskomité den 7. november i 2008 vedtok at organisasjons- og avtalegrensene mellom forbundene gjøres gjeldende på Svalbard som for øvrig i Norge. Bakgrunnen for vedtaket er at Svalbardsamfunnet over tid har utviklet et mer allsidig næringsliv, der reiseliv, høyere undervisning og forskning har vokst fram som viktige basisnæringer ved siden av kulldriften og det offentlige. Men omorganiseringen har ikke vært helt problemfri. Norsk Arbeidsmandsforbund, som har hatt monopol, er fremdeles det eneste forbundet som er etablert og har kontor på Svalbard.

– Vi er meget fornøyd med å være fagorganisert og har fått hjelp til det vi trenger opp igjennom årene, sier Bjellmo som likevel skulle ønske større tilstedeværelse av forbundet sitt.

– Det var enklere da vi var NAF-medlemmer, de har kontor her og det var alltid greit å stikke innom om vi hadde noe på hjertet. Idag er det telefon til Tromsø og de er vanskelig å få tak i. Dessuten er det kjekt å møte folk ansikt til ansikt, sier hun.

Likevel er hun og Hvedding godt fornøyd med omorganiseringen, da riktig forbund nå har ansvar for dem.

– Det beste er om det forbundet med spesialkompetanse innen vårt yrkesfelt organiserer oss, så tanken med omorganiseringen er god, vi håper bare det vil fungere optimalt, sier de.

LO-Aktuelt nr. 12/2009