JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Disse taper på Frp-styre

Enslige forsørgere, homofile og arbeidsløse blir blant taperne om Frp får bestemme.

De siste årene har Fremskrittspartiet forsøkt å bygge seg opp en sosial profil og bli «det nye Arbeiderpartiet» i Norge. Men Dagsavisens gjennomgang av partiets alternative statsbudsjett for 2009 viser baksiden av Frp-medaljen. Partiet foreslår en rekke usosiale kutt for å finansiere sine skatteletter.

Ikke råd

Et av forslagene er å kutte 32 millioner kroner i støtten til enslige forsørgere ved å fjerne hele utdanningsstønaden. Monica Torp (31) er alenemor for en gutt på ni år og jobber i dag som sykepleier innen psykiatrien i Kristiansand kommune. Hun gir utdanningsstønaden for enslige forsørgere mye av æren for at hun har greid å skaffe seg en utdanning.

– Da jeg fikk barn som 22-åring hadde jeg ingen utdanning ut over ungdomsskolen. Jeg begynte på videregående da gutten min var ett år gammel. Utdanningsstønaden var veldig viktig for meg. Den dekket blant annet skolemateriell og reiseutgifter og hjalp på motivasjonen, forteller Torp.

– Flere fattige

Stortingsrepresentant Kari Kjos som representerer Frp i arbeids- og sosialkomiteen mener enslige forsørgere bør greie seg med lån og stipend på lik linje med andre studenter.

– Det er ikke noen sykdom å være alene med barn. Vi vil ha en stipend- og låneordning som gjør at alle kan ta utdanning, uavhengig av om de har barn eller ikke, sier Kjos til Dagsavisen.

Flere svake grupper som i dag har egne støtteordninger må over på sosialhjelp hvis Frp får bestemme. I budsjettet for 2009 foreslår partiet å fjerne støtteordningen for personer som gjennomfører det såkalte kvalifiseringsprogrammet. Dette er et program som skal hjelpe sosialhjelpsmottakere over i arbeid, og stønaden skal motivere folk til å gjennomføre programmet.

Partiet vil også fjerne ordningen med ventelønn for ansatte i statlige bedrifter som uforskyldt mister jobben. De som har ventelønn i dag beholder denne, men ingen nye personer skal få nye godt av ordningen. De skal heller over på vanlig arbeidsledighetstrygd.

Dropper norskkurs

Homofile og lesbiske får også merke det om Frp får regjeringsmakt. Frp fjerner hele posten med tiltak rettet spesielt mot dem.

Partiet kutter videre drastisk i utgiftene til bosetting og norskopplæring av asylsøkere og innvandrere. Mye av dette er begrunnet at det vil komme færre asylsøkere til Norge med Frps strengere innvandringspolitikk. Partiet vil fjerne all opplæring i norsk og samfunnsfag på asylmottak.

– Det er ikke meningen at folk skal bli værende lenge på mottak. Da er det ingen vits i at de skal sitte der og lære norsk, sier stortingsrepresentant Ulf Leirstein (Frp).

Fattige land

Aller størst kutt vil Frp gjøre på bistandsbudsjettet. U-hjelp og Norges tilskudd til offentlige organisasjoner som FN kuttes med til sammen 11 milliarder kroner. Bistanden til Afrika kuttes mest, og reduseres med 2,4 milliarder.

Frp foreslår også drastiske kutt i støtten til billedkunstnere, musikere, skuespillere og filmskapere. I tillegg kuttes pressestøtten som går til norske medier. Totalt kuttes kulturbudsjettet med nærmere én milliard kroner.

Landbruksdepartementets budsjett kuttes med til sammen 6,9 milliarder kroner. Frps utgangspunkt er at det skal bli færre og større gårdsbruk som produserer mer effektivt, at landbruksorganisasjonene skal få mindre makt og at dette skal få ned matprisene.

– For hver enkelt bonde tror jeg dette vil bli veldig positivt. De får en friere stilling og blir reelle selvstendige næringsdrivende slik de ønsker å være, sier Leirstein.

Kollektivreisende

Frp foreslår å kutte mer enn en halv milliard kroner i tilskudd til kollektivtrafikken. Frp vil heller overføre mer penger til kommunene og la dem avgjøre om de skal støtte kollektivtrafikken. Dermed vil billettprisene trolig øke.

– Det må du spørre de lokale politikerne om. Hvis de velger å nedprioritere kollektivtrafikken betyr det vel det, sier Leirstein. (ANB)

Annonse
Annonse