Line Scheistrøen/LO-Aktuelt

linesch@lo-media.no

Formålet med diskrimineringslovutvalgets utredning har vært å samle vernet mot diskriminering i én lov, og å sørge for et mer helhetlig og dermed styrket diskrimineringsvern i norsk lovgivning. Forslaget ble lagt fram 19. juni i år. Utvalget hadde da jobbet i to år ledet av professor Hans Petter Graver.

Utvalget foreslår en samlet lov for å fremme likestilling og bekjempe diskriminering på alle samfunnsområder. Diskrimineringsgrunnlagene er: Kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder og andre liknende vesentlige forhold ved en person. Det siste karakteriseres som en «sekkekategori» som åpner for å styrke vernet på områder om ikke har noe vern i dag.

Utfordringen i denne kategorien kan bli å trekke grenser for lovlig og ulovlig forskjellsbehandling. Utvalget foreslår også at diskrimineringsvernet tas inn i Grunnloven, for å gi et signal som at det anses som et sterkt vern.

Diskriminering er ikke ukjent problematikk i arbeidslivet. Over halvparten av alle henvendelser til Likestillingsog diskrimineringsombudet (LDO) gjelder nettopp arbeidslivet. Det har vært en spesiell økning i antallet henvendelser fra gravide de siste årene. Forslaget til ny lov inneholder da også en rekke tiltak som omhandler ansettelsesforhold og arbeidsliv. Noen videreført fra tidligere lover, andre er nye tiltak.

Retten til lik lønn for arbeid av lik verdi tas med videre. «Utvalget mener at bestemmelsen bør videreføres fordi det kan være en fare for å svekke kvinners reelle rett til likelønn hvis bestemmelsen oppheves. (…)

Utvalget legger særlig vekt på bestemmelsens politiske og historiske betydning. Å ta bort likelønnsbestemmelsen vil kunne gi et uheldig signal, heter det.

Det er ikke tatt inn andre diskrimineringsgrunnlag enn kjønn når det gjelder lønn. Likevel gjøres det oppmerksom på at det skjer lønnsdiskriminering på grunn av for eksempel etnisitet og religion, men utvalget mener kunnskapen er for dårlig til å lage en egen bestemmelse, men at slike saker kan inngå i «sekkekategorien».

Arbeidsgivere har i dag plikt til å opplyse om kvalifikasjonene til den som ble ansatt. Det gir andre søkere mulighet til å vurdere om det kan foreligge diskriminering. Nå foreslås det at arbeidsgivers opplysningsplikt også skal omfatte lønn, inkludert kriteriene for lønnsfastsettelsen. «Rett til innsyn i lønn er viktig for at arbeidstaker skal ha tilgang til opplysninger som sier noe om lønnsfastsettelsen kan være i strid med loven», mener utvalget. Av hensyn til personvernet skal det kun være tillitsvalgte og verneombud som kan kreve slikt innsyn.

Tillitsvalgte og verneombud sidestilles, for å sikre at dette innsynet også kan gjøres på arbeidsplasser uten fagorganiserte.

Arbeidsgiverne får en strengere aktivitetsplikt, hvis utvalget får det som det vil. Den foreslåtte aktivitetsplikten pålegger arbeidsgivere «å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og motvirke diskriminering uavhengig av kjønn, etnisitet og nedsatt funksjonsevne».

Formålet med forslaget er å få et mer systematisk likestillingsarbeid i virksomhetene, ifølge utvalget.

«Arbeidslivets organisasjoner sitt arbeid for likestilling videreføres gjennom medlemmenes systematiske arbeid i virksomhetene. Etter utvalgets vurdering er det viktig med aktivitet fra alle partene i arbeidslivet, da de står i ulike posisjoner og har påvirkningsmuligheter innenfor sine respektive områder».

De mener også at offentlige myndigheter bør ha et spesielt ansvar for å fremme likeverd og likestilling, og foreslår at offentlige myndigheters aktivitetsplikt skal omfatte alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Ifølge selskapet Econ Pöyry vil en endring av aktivitetsplikten få minimale økonomiske konsekvenser for virksomhetene. De har gjort en samfunnsøkonomisk analyse av tiltaket. Analysen viser at de viktigste kostnadene vil komme det første året, i tilknytning til å «konvertere» det gamle HMS-systemet. Engangskostnaden er anslått til mellom 59 og 99 millioner kroner. Representanter for de fleste virksomheter som er intervjuet i forbindelse med rapporten trodde ikke at endringene i aktivitetsplikten vil medføre ekstra kostnader for dem utover disse kostnadene.

Arbeidstilsynet skal kontrollere at aktivitetsplikten overholdes.

Styrker vernet av homofile Den nye loven skal håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombud og nemda, samt gi noen flere oppgaver til Arbeidstilsynet. Fra begge steder kom det positive ord da utvalget la fram sine forslag.

Hos ombudet trakk man spesielt fram at det foreslås et helhetlig diskrimineringsvern som skal gi homofile og lesbiske vern på alle samfunnsområder, ikke bare i arbeidslivet.

– Det er svært positivt at utvalget foreslår å gi homofile og lesbiske vern mot diskriminering på alle samfunnsområder. Mange eksempler viser at det er en svakhet ved dagens lovverk at vernet mot diskriminering for homofile og lesbiske bare er i arbeidslivet, uttalte Ingeborg Grimsmo hos Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Vernet mot diskriminering på grunn av alder skal fortsatt begrenses til arbeidslivet. Forskjellsbehandling kan bli vernet i visse tilfeller utenfor arbeidslivet, i sekkekategorien «vesentlige forhold». Om dette er godt nok, er ikke LDO helt sikker på. De viser til klager som viser at aldersdiskriminering skjer, særlig i forbindelse med rekruttering og utlysning av stillinger. Graver-utvalget foreslår at forbudet mot diskriminering på grunn av medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, deltidsansettelse og midlertidig ansettelse fortsatt skal reguleres i arbeidsmiljøloven.

Utvalgets forslag er sendt ut på høring. Høringsfristen er 30. desember i år. Da forslaget ble lagt fram kom det noen umiddelbare positive kommentarer fra fagbevegelsen som mente lovforslaget kan gi vesentlig bidrag til grupper som i dag kan ha problemer med å få innpass i arbeidslivet.

LO-Aktuelt nr 12/2009