JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Klare forskjeller i jernbanepolitikken

Synet på konkurranseutsetting av persontrafikken og Jernbaneverkets framtid markerer uenighet foran høstens valg. Åtte partier har svart på fire spørsmål fra Jernbaneforbundet og Lokomotivmannsforbundet.

oystein@lomedia.no

De to forbundene stilte fire konkrete spørsmål, og ba om svar i form av ja eller nei.

Noen valgte å svare mer utfyllende, mens andre fulgte oppfordringen og viste til partiprogrammet for detaljerte opplysninger.

Tilhengerne av flere anbudskonkurranser viser til resultatene på Gjøvikbanen, med hyppigere avganger og flere reisende.

Arbeiderpartiet sier de ikke vil ha anbud ut over det som ble satt i gang av Bondevik II-regjeringen, altså Gjøvikbanen, og ønsker ikke å privatisere eller omdanne Jernbaneverket til aksjeselskap.

Opptrappingen skal gjennomføres slik Nasjonal transportplan (NTP) legger opp til.

FrP viser til sitt program, der de sier at jernbanenettet må åpnes for fri konkurranse, med et Transporttilsyn som kontrollerer og får et særskilt ansvar for sikkerheten.

Partiet vil følge opp NTP, legge bedre til rette for godstransporten og ha hyppigere avganger i tett befolkede områder.

Høyre viser til sin plan for transportsektoren, der partiet går inn for å konkurranseutsette alt vedlikehold. Det samme vil de gjøre med persontrafikken på alle strekninger, først Sørlandsbanen og Bergensbanen.

Satsingen på å bygge ut infrastrukturen skal fortsette.

KrF vil ikke privatisere drifts- og vedlikeholdsoppgavene, men sier samtidig at partiet ønsker å gi transportetatene større handlefrihet til å løse sine oppgaver.

– Hvis det medfører at det benyttes innkjøpte tjenester til noen oppgaver i en periode, ser vi ikke det som problematisk, svarer partiet.

KrF har merket seg de positive erfaringene etter konkurranseutsettingen av Gjøvikbanen, og i Stortinget har de gått inn for å vurdere dette på andre banestrekninger.

Rødt svarer ja på alle spørsmålene. I arbeidsprogrammet går de blant annet inn for å elektrifisere Nordlandsbanen, bygge mer dobbeltspor og flere kryssingsspor, samt høyhastighetstog mellom de store byene.

Senterpartiet ser positivt på muligheten for et høyfartsnett, men understreker at det er nødvendig med utredninger før det tas en beslutning.

Partiet går inn for å øke fornyingstakten og vedlikeholdet for å få mer pålitelige rutetider og redusert kjøretid.

De vil også ruste opp eksisterende banenett til å tåle hastigheter opp mot 200 kilometer i timen.

SV sier i sitt handlingsprogram at de større investeringene i første omgang må konsentreres om nærtrafikk rundt befolkningstette områder, og fullføring av dobbeltspor i intercity-triangelet.

Utbedringer og utbygginger må tilpasses kravene til et framtidig høyhastighetsnett, noe partiet ønsker å etablere mellom de store byene i Sør-Norge og Skandinavia.

Venstre svarer at det er vanskelig å garantere mot oppsigelser, men mener Jernbaneverkets drifts- og vedlikeholdsoppgaver ikke skal selges til private. Partiet ønsker å avvikle NSBs monopol på drift av persontog.

Når de svarer nei til å følge opptrappingsplanen i NTP 2010-2019 er begrunnelsen at Venstre vil øke satsingen på jernbane med 30 milliarder kroner mer i perioden enn den rødgrønne regjeringen.

Som en konsekvens går bevilgningene til vei ned med 20 milliarder i samme periode.

Annonse

Flere saker

Annonse