Krig, Pax og Spartacus
– Norge har hatt innvandring i mange hundre år, men ble først klar over innvandringsfenomenet sommeren 1971 da det kom 600 pakistanere til Norge, sa Mahmona Khan, som har skrevet boka ”Tilbakeblikk. Da pakistanerne kom til Norge”.
jan.erik@lomedia.no
– Forlagsbransjen er i ferd med å forlate kultursektoren og bevege seg over i underholdningsindustrien. Det vi driver med nå er folkeopplysning, sa Bjørn Smith Simonsen, forlagssjef i Pax Forlag.
Politiske forlag
Om forlagene Spartacus og Pax, som slapp sin høstliste i dag tidlig, er i kultursektoren eller i underholdningsbransjen, sa han mindre om, men Smith Simonsen kunne i hvert fall se at det er langt mindre medieinteresse for de to nevnte forlagene enn de tre store Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug.
Her var nemlig verken TV 2 eller NRK. Men så er Pax og Spartacus de mest uttalte politiske forlagene med en viss størrelse vi har her til lands. Høstlistene bærer preg av dette.
Biografier og krigen
Mens Pax også gir ut en del skjønnlitteratur, er Spartacus først og fremst et faglitterært forlag. Markedssjef Eivind Løvdal Refsnes fortalte at det er biografiene Spartacus venter seg mest interesse omkring i høst. Ellers er høstlista sterkt preget av krigslitteratur, særlig stoff fra den andre verdenskrigen.
Fra Bratislava til Bergen
På høstlistelanseringen var Frank Rossavik, Morgenbladet-journalisten som skrev biografien om Einar Førde, ei bok han fikk Brageprisen for.
I høst gir han ut boka ”Det niende barnet”, ei bok om historien til jødiske Edgar Brichta som ni år gammel i 1939 ble sendt til Bergen fra Bratislava.
Hans pleiefar i Bergen ikke bare meldte seg inn i Nasjonal Samling året etter, men ble ordfører også. Edgar skjermet han imidlertid og reddet dermed livet hans. Edgars nærmeste forsvant under krigen.
– Det har vært vanskelig å fortelle denne historien, sa Edgar Brichta som var tll stede under høstlistelanseringen.
Var skeptisk
Rossaviks bok er skrevet på oppdrag av forlaget.
Forfatteren var i utgangspunktet skeptisk til prosjektet da han aldri har vært spesielt opptatt av krigen, men han tente på oppgaven etter hvert som han ble kjent med det dramatiske og historisk interessante materialet, et materialet som først og fremst Bjarte Bruland fra Jødisk Museum i Oslo gjorde han oppmerksom på.
