Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

Det har vært betydelige oppslag i media om rikfolkets pengegaver til «partiet for folk flest», sist i Dagens Næringsliv 7. august. Der går det fram at Christen Sveaas har gitt to millioner, Stein Erik Hagen to millioner, gründer Sverre Hanssen 500 000, reder Herbjørn Hansson 450 000, reder Leif O. Høegh 350 000, rederfamiliene Arne og Gjert Wilhelmsen 300.000, investor Øystein Stray Spetalen (Ferncliff) 250 000, megler Petter Anker (RS Platou asa) 100 000, investor Audar Sundvall 50 000, bilforhandler Egil Stenshagen 50 000 og megler Harald Moræus-Hansen 35 000 kroner. DN opererer i artikkelen med at donasjonene i begynnelsen av august hadde nådd 6,8 millioner.

Partiene er bare pliktig til å publisere donasjoner over 30 000 kroner. Generalsekretær Geir A. Mo tilbakeviser anklagene om at Fremskrittspartiet skammer seg over donasjonene fra «velbemidlede sympatisører».

– Vi er glade for all støtte vi kan få for å fornye Norge, sier han til partiets nettside. Han hevder at det å ikke publisere navn og sum på alle som har donasjoner i underkant av 30 000 kroner, ikke har noe med hemmelighetskremmeri eller skam å gjøre, og viser til at disse har «lovmessig krav på beskyttelse mot medias uthenging ».

SKATTELETTE Det store spørsmålet mange har reist, er om rikfolket får noe igjen for FrP-støtten i form av skattelette. Venstresiden har her klare synspunkter på sammenhengen mellom gaver fra de rike og lettelser i formuesskatten. SV går i sin rapport «Hvem tjener på en regjering med Høyre og FrP?» til frontalangrep på FrPs (og Høyres) skattepolitikk: «Høyre og FrP vil gi de største skattegavene til de som har mest fra før. En person som tjener 150 000 vil få 800 kroner i skattelette i året med Høyre og FrP. En inntekt på 400 000 vil gi 2 480 i skattelette. De aller rikeste vil på sin side få en gjennomsnittlig skattelette på nærmere 25 millioner kroner, og mange av dem slutter sannsynligvis å betale skatt. Stein Erik Hagen vil få rundt 13,8 mill. kroner hvert år i fire år». SV viser til at FrP og Høyre vil fjerne formuesskatten og arveavgiften, samt redusere toppskatten. En person med 3,1 mill. i inntekt vil få en skattelette på 672 000 kroner.

FORMUESSKATTEN Ifølge SVs rapport er det millionærene i Norge, personer med skattemessig nettoformue på over 1 million kroner, som betaler 93 prosent av all formuesskatt i 2009. Å fjerne denne skatten vil innebære at de hundre rikeste i Norge vil få en gjennomsnittlig skattelette på 10 millioner kroner, ifølge SV. Nestleder i SV, Bård Vegard Solhjell, tror ikke bortfall av formuesskatt kan styrke næringsliv og arbeidsplasser. Han viser til at det er enkeltpersoner og ikke bedrifter som betaler formuesskatt.

I SV-rapporten finner vi en tabell: årlige skattelettelser i forhold til formue, om FrP og Høyre fjerner formuesskatten:

FLAT SKATT I forlaget Manifests pamflett Frp på 1 2 3 skriver Magnus Marsdal at FrP vil ha flat skatt. Han viser til FrPs handlingsprogram: «Vi vil gradvis fjerne progresjonen i inntektsskatten ». Kombinert med at partiet vil fjerne både formuesskatten og arveavgiften, mener han dette v il føre til økte klasseforskjeller. Marsdal henviser til målinger i 1992 og 1999 som viser at over 70 prosent mener vi har for store økonomiske forskjeller. 60 prosent mente regjeringen måtte gjøre noe for å minske forskjel lene. I dag har vi et system der de som har høyere inntekter betaler toppskatt, de betaler med andre ord en litt større andel for å trygge velferden. Marsdal skriver at et stort flertall i Norge mener progressiv skatt er rettferdig og at heller ikke FrPs velgere ønsker å avskaffe progressiv beskatning. Konklusjonen er:

«Her hører ikke FrP på folk flest. Frp hører heller på dem som vil vinne stort på å slippe progressiv skatt: de rikeste».

HVORFOR FRP-STØTTE? Marsdal har også et avsnitt om hvorfor FrP støttes av de rike. Han viser til Stein Erik Hagens forklaring til VG for et par år siden: «FrP er det partiet som er klarest på det som er viktig for min familie, det vil si formuesskatt og kapitalavgift». Konklusjonen i pamfletten blir at «en stemme til FrP er en stemme for statlige milliongaver til milliardærer som har mer enn nok fra før».

OPPGITT Frps finanspolitiske talsmann, Ulf Leirstein, er oppgitt over SVs regnestykker om FrPs skattepolitikk:

– FrP vil gi store skattelettelser til alle. Det er vi stolte av, sier han til partiets nettsted. Han hevder at 83 prosent av alle lettelsene de foreslår går til de med inntekter på under 500 000 kroner i året. I partiets alternative budsjett for 2009 foreslås det skattelettelser i lønnsinntekt på 16,7 milliarder kroner.

– Kun to prosent av dette går til de med inntekt på over1 million kroner, hevder Leirstein.

– Jeg skal gi SV rett i at FrP vil fjerne formuesskatten og heve innslagspunktet for toppskatt. Det er jeg stolt av og det er god politikk for Norge. Men det er åpenbart at SV forsøker å skjule at FrP også gir store lettelser til alle inntektsgrupper, sier han.

NHO MOT FORMUESSKATT En rekke næringslivsorganisasjoner, derav NHO, går mot formuesskatt på «arbeidende kapital ». I et kort notat fra Alliansen for norsk privat eierskap heter det at formuesskatten diskriminerer investeringer i norsk næringsvirksomhet. Man hevder at bedrifter blir trippelbeskattet: «Når en privat bedrift gir overskudd, blir bedriften beskattet med 28 prosent av overskuddet. Eieren må i tillegg betale formuesskatt for formuesverdien av bedriften. Hvis ikke eierskapet skal bli en løpende likviditetsbelastning for eieren, må bedriften betale utbytte slik at eieren får godtgjort for formuesskatten. I den grad utbyttet overstiger skjermingsrenten, må eieren også betale skatt på det mottatte utbyttet. Derfor kan vi si at det skjer en trippelbeskatning av bedriftsinvesteringen ».

Regjeringen anslår i nasjonalbudsjettet at formuesskatten for 2008 blir på ca. 10,8 milliarder kroner. Alliansen mener at deres forslag vil redusere skatteinngangen med 4–5 milliarder.

Kritikerne av NHOs syn mener arbeidsgiverne overdriver betydningen av formuesskatten. Stein Reegård skriver i et innlegg i Aftenposten 11. august at skatten på arbeidsinnsats gir det offentlige 15 ganger mer enn formuesskatten og at arbeidsgiveravgiften gir staten det ti-dobbelte. Administrerende direktør i NHO, Finn Bergesen jr. kommenterer dette slik overfor LO-Aktuelt:

– Det viktigste for oss er at formuesskatten som skatteart ikke er gunstig. Andre nasjoner har valgt den vekk. Du må nemlig betale denne skatten enten du tjener penger eller ikke. «Arbeidende kapital» kan for eksempel være en lastebil, og det blir feil å betale skatt på den. Bergensen jr. viser til et eksempel med at to like store bedrifter ligger ved siden av hverandre i Norge, den ene norskeid, den andre eid av en engelskmann.

– Den norske må da betale skatt, i motsetning til den andre. Det lønner meg med andre ord med utenlandsk eierskap.

– Men hva da med rike mennesker som slipper unna all skatt?

– Jeg mener rike mennesker skal betale skatt, men det viktige er hvordan man utformer dette, og her er vi innstilt på dialog med myndighetene, sier NHO-direktøren. Han viser til at det er 360 000 personer som betaler formuesskatt i Norge, og at de færreste av disse kan karakteriseres som rike. Han legger til at man har fjernet formuesskatten i Sverige, at det er krevende å finne systemer som gjør at rike mennesker betaler skatt, men at NHO vil bidra for å få til dette.

FEIL Å AVVIKLE Professor emeritus ved Norges Handelshøyskole, Terje Hansen, er imot NHOs ønske om å avvikle formuesskatten på arbeidende kapital. «Med arbeidende kapital menes i praksis aksjer. Jeg skulle anta at minst 95 prosent av de superrikes virkelige formue er plassert i aksjer», skriver han i et innlegg i DN, og fortsetter: «Avviklingen av formuesskatten på aksjer er lite gjennomtenkt. I praksis vil dette medføre at de superrike i Norge for alle praktiske formål ikke lenger betaler skatt, fordi de ikke har en særegen skattepliktig inntekt».

LITEN BETYDNING Stein Reegård i LO er helt klar på at ingen bedrifter betaler formuesskatt. Det ble endret for 15 år siden, nå er det kun personer som betaler slik skatt.

– Men kan bortfall av formuesskatt likevel styrke næringsliv og arbeidsplasser?

– I gitte sammenhenger er det en nær sammenheng mellom personer og bedrift. Dermed er ikke spørsmålet om formuesskatt irrelevant, men betydelig overdrevet, svarer Reegård. Til NHOs bekymring for trippelbeskatning, svarer han at vi har mange eksempler på det i skattesystemet, også for arbeidstakere.

– Dette blir veldig søkt, og er skatteargumentasjon på ungdomsskolenivå. Reegård mener for øvrig at Terje Hansen har rett i at formuesskatten for mange rike er den eneste skatten de betaler, og at bortfall av denne ville bety flere nullskatteytere.

– Så LO mener formuesskatten er grei slik den er?

– Formuesskatten kan sikkert ha sine svakheter, som andre skatter, men dens betydning er sterkt overdrevet. Det er en liten skatt i den store sammenhengen, sier Reegård som mener debatten er helt ute av proporsjoner.

– Andre skatter og arbeidsgiveravgift spiller en mye større rolle. NHO har ikke klart å dokumentere at belastningen er stor, hevder han.

LO-Aktuelt nr. 12/2009