Hva mener de rødgrønne om utflytting av statlige jobber?
Utflyttingen av statlige arbeidsplasser var ingen suksess. Det er overraskende at en SV-statsråd ikke ser dette, fastslår Lill Sæther.
Da Stortinget skulle behandle St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn, skrev den tidligere landsforeningen, NTL Sentraladministrasjonen, bla.: «Regjeringen ønsker å effektivisere offentlig sektor …. skattebetalerne skal være sikre på at virksomhetene drives effektivt …. næringslivet skal oppleve forvaltningen som ryddig og ubyråkratisk. Planene for utflytting er det motsatte av effektivisering og regjeringen svekker virksomhetenes kompetanse ..… ved at erfarne folk tvinges til å slutte og det blir heller ikke mer ryddighet og mindre byråkrati hvis de fleste medarbeiderne må erstattes av uerfarne folk. Brukerne vil få et mye dårligere tilbud i mange år ….. det tar 5-10 år å bygge opp igjen den kompetansen som går tapt. Dette er dårlig distriktspolitikk, dårlig forbrukerpolitikk, elendig personalpolitikk og det er dårlig bruk av skattebetalernes penger.»
Men Stortinget fattet vedtaket og tilsynene ble flyttet ut av Oslo i perioden 2005-2007.
Nå som evalueringen av noen av konsekvensene foreligger kan vi slå fast at NTL Sentraladministrasjonens analyse var riktig og i tillegg at politikerne oppnådde lite av det de den gangen sa var hensikten med flyttingen.
Asplan Viak, PWC og Sintef har gjennomført evalueringen som er bestilt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Følgende tilsyn er omfattet av evalueringen: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap til Tønsberg, Konkurransetilsynet til Bergen, Kystverket (som ble flyttet til Ålesund tidligere og følgelig ikke er et av de åtte som ble vedtatt flyttet i 2003), Luftfartstilsynet til Bodø, Medietilsynet (inkl. Statens filmtilsyn og Eierskapstilsynet) til Fredrikstad, Post- og teletilsynet til Lillesand og Sjøfartsdirektoratet til Haugesund. Direktoratet for arbeidetilsynet ble også flyttet til Trondheim etter vedtaket i 2003, men er ikke med i evalueringen.
NTL Sentraladministrasjonen, organiserte de tilsatte i seks av tilsynene som ble berørt av flyttingen og var kritiske til prosessen i tillegg til selve vedtaket. Blant annet forlå det ikke noen konsekvensutredning, ingen kostnadsberegning og de lovede effektiviseringsgevinstene var ikke dokumentert. Landsforeningen advarte mot å flytte arbeidsplasser som et ledd i en symbolpolitikk som ble fremstilt som distriktspolitikk. Motsigelsen i det som ble presentert var åpenbar; på den ene siden skulle det tilføres arbeidsplasser til distriktene, på den andre siden skulle ingen av de tilsatte i Oslo miste jobben.
NTL Sentralforvaltningen har lenge etterlyst en evaluering av flyttingen av tilsynene. Vi har imidlertid påpekt at det er avgjørende hva man evaluerer og mener at det er kritikkverdig at det faktum at 900 tilsatte mistet trygghet for arbeid og inntekt ikke var tema i FADs bestilling. Vi mener det er helt feil å skalte og valte med arbeidstakere og flytte etablerte arbeidsplasser, uansett hvor disse måtte befinne seg i landet.
Det var store menneskelige belastninger og sosiale omkostninger for de som var tilsatt i tilsynene og deres familier. Flyttingen medførte at cirka 4000 mennesker ble berørt av ulempene, usikkerheten og utryggheten på ulike måter over flere år. Det er mange familiære og andre grunner til at det kan være vanskelig å flytte både for den tilsatte og for familien. De omstillingstiltakene som ble tilbudt omfattet ikke alle i samme grad og det ble lagt best til rette og laget best avtaler for såkalt nøkkelpersonell som virksomhetene ønsket å beholde. De øvrige; eldre arbeidstakere, spesielt kvinner, fikk i liten grad noen tiltak og de hadde også de største problemene, også med å finne annet arbeid. Mange hadde arbeidet i tilsynene i mange år og hadde mye realkompetanse, men liten utdannelse i bunnen. Ventelønnsordningen er svekket i forhold til tidligere, så det var få som benyttet seg av den. Mange ble støtt ut av arbeidslivet og tvunget over på tidligpensjon, AFP eller uførepensjon, uten at de ønsket det selv. Noen har fått varig redusert inntekt på grunn av manglende opptjening i Statens Pensjonskasse. Mange av de som ble med på flyttelasset pendlet lenge, noen gjør det fortsatt, med de belastingene dette fører med seg.
På tross av at de personalpolitiske sidene ikke er evaluert, er rapporten som nå foreligger helt knusende. Blant annet er frafallet av medarbeidere på 75-90 prosent. Flyttingen har medført midlertidig svekking av viktige samfunnsfunksjoner. Tilsynene har fortsatt problemer med stor turnover og med å rekruttere kompetent personell. Ingen av tilsynene har nådd nivået for måloppnåelse fra før flyttingen og den oppleves som en ulempe for brukerne. Det er små regionale virkninger og få ringvirkninger i form av andre nye arbeidsplasser. Flyttingen medfører ingen kostnadsbesparelser totalt sett. Rene flyttekostnader for de seks tilsynene som er evaluert er på 729 millioner 2008-kroner. I tillegg kommer store ressurser og tidsbruk fordi de ansatte ikke fikk gjort sitt ordinære arbeid, verken før eller etter flyttingen. Det er store utgifter til gjenoppbygging av kompetanse og til innleie og konsulentbruk fordi en ikke får tilsatt kompetent personell raskt nok. Lønns- og husleieutgiftene har ikke gått ned etter flyttingen og det brukes mer tid og penger på reiser.
NTL Sentralforvaltningen er ikke overrasket over noen av konklusjonene i evalueringsrapporten.
Det som er overraskende er at Heidi Grande Røys ikke ser dette og at hun er enig med Victor Norman om at flytting av eksisterende arbeidsplasser er en god ide. Det er overraskende at en SV-statsråd bevisst kan tenke seg å gå inn for å frata folk trygghet for arbeid og inntekt og tvinge dem over i arbeidsløshet eller tidlig avgang fra arbeidslivet. De arbeidsledige fra statlige etater vil bidra til den voksende arbeidsledighetskøen, noe som vil ramme de svakeste hardest. Nye utflyttinger vil også være i strid med ønsket om en sterk, kompetent og effektiv statsadministrasjon, som statsråden sier hun ønsker. Noe denne evalueringen helt tydelig viser.
Vi er ikke negative til at en tenker distriktspolitisk ved lokalisering av nye statlige arbeidsplasser og virksomheter. Heller ikke til at en jevnlig gjennomgår virksomhetene for å organisere dem bedre og ivareta oppgavene mer hensiktsmessig til beste for samfunnet, brukerne og publikum. Vår forutsetning er imidlertid at arbeidstakernes rettigheter reelt sett ivaretas, at det settes av nok tid og penger til omstillinger og at ingen mister jobben eller støtes ut av arbeidslivet.
I stedet for å bruke så mye ressurser på å flytte eksisterende arbeidsplasser kan midlene brukes til å styrke og skape arbeidsplasser i distriktene, styrke eksisterende etater og/ eller bevilge ekstra midler til infrastruktur og til kommunene, noe som igjen vil skape arbeidsplasser i distriktene.
Den tidligere landsforeningen, NTL Sentraladministrasjonen, spurte om følgende ved forrige korsvei: Vil Arbeiderpartiet og SV ta menneskelige hensyn? Det gjorde de ikke og de var med på vedtaket i Stortinget. Takket være denne evalueringen, vil de ha dokumentert kunnskap om alle de negative konsekvensene.
Nå er spørsmålet fra NTL Sentralforvaltningen: Vil Arbeiderpartiet og SV ta hensyn til denne evalueringen avstå fra ytterligere eksperimenter med arbeidsplasser og tilsatte? Vil de i tillegg bruke den kunnskapen vi og våre tillitsvalgte har om de negative konsekvensene for de tilsatte? Vil de være med oss og ikke mot oss?
Det må vi få vite før vi bestemmer om vi eventuelt skal støtte et rødgrønt regjeringsalternativ i valgkampen.
Uansett, la det ikke være tvil: Vi vil protestere iherdig mot alle nye forslag til flytting av eksisterende statlige arbeidsplasser, og bruke alle de midler vi har til rådighet, uansett hvilken regjering som sitter med makten.
LO-Aktuelt nr. 12/2009
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
Sissel M. Rasmussen
Har du fysisk tungt arbeid? Da bør du kanskje ikke trene etter jobben
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
KAMPKLARE: Pål Fredriksen og Lars Johansen går til sak mot arbeidsgiver.
Eirik Dahl Viggen
Sparetiltak i fengselet gjør at Pål og Lars taper 60.000 kroner i året
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer