Bjørn Erik Dahl

bjorn.erik.dahl@anb.no

Flere av bærebjelkene i dagens fiskeripolitikk vil bli revet vekk dersom Fremskrittspartiets politikk skulle bli realisert.

Stortingsrepresentantene Ulf Leirstein fra Østfold og Tord Lien fra Sør-Trøndelag avslører overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) at de har store planer for fiskeriene og oppdrettsnæringa hvis Frp får bestemme.

Bærebjelker for fall

En av de viktigste bærebjelkene i fiskeripolitikken i alle tiårene etter krigen har vært Deltakerloven, som fastslår at fiskeflåten skal eies og drives av aktive fiskere. En annen viktig lov er Råfiskloven, som sørger for at fiskerne siden 1930-tallet har hatt innflytelse på minstepriser og markedsforhold gjennom fiskesalgslagene, som har hatt omsetningsrett på fisken.

Begge disse lovene kan stå for fall hvis Frp får gjennomslag i regjering. Da kan nemlig industrien på land komme tungt inn på flåtesiden som fiskebåteiere, mens fiskerne igjen må forhandle på kaia om priser på fisken.

– Sto med lua i hånda

– Dette er store reguleringslover som ble til i en tid da fiskerne sto med lua i hånda. I dag er det motsatt, noe krisen i saltfisknæringa illustrerer. Det er industrieierne som bærer risiko og samfunnsansvar i dag. Helga Pedersen skremmer nordlendingene og fiskerne med markedskreftene, men det er bare oljenæringa som er mer markedsavhengig enn fiskeriene, sier Tord Lien til ANB. Krisen han refererer til gjelder torskenæringa, spesielt saltfiskprodusentene, som har store lagre usolgt torsk og frykter konkurser.

Frp vil også minsteprisordningen til livs, og bruker blant annet torskekrisen for å rettferdiggjøre det.

– Ingen er for å fjerne Råfiskloven helt, men minsteprisene må fastsettes av markedet. Vi vil heller ikke endre salgslagssystemet uten dialog med næringa, sier Ulf Leirstein.

Vil liberalisere mer

Frp vil forsterke liberaliseringen og struktureringen i fiskeflåten, altså kjøp og salg av fiskekvoter. Dette kan man gjøre i dag, med en del begrensninger. Den minste flåten kan heller ikke struktureres på samme måte som store båter, men også dette vil Frp endre på, i alle fall innad i flåtegruppen.

– Det trengs en kystflåte for å ta den kystnære fisken, men det må ikke på liv og død være båter under 10 meter i kystflåten. Dette handler også om sikkerhet til sjøs og om å ha trygge og lønnsomme arbeidsplasser, sier Tord Lien. I motsetning til dagens tidsbegrensede fiskekvoter, vil Frp også at kvotene skal være til evig odel og eie.

Ulf Leirstein innrømmer at det kan bli mye fisk på få hender med Frps politikk.

– Det kan hende det, men det handler også om effektivitet i fisket, pris på fisken, og om å få inn kapital. Fritt omsettelige kvoter sikrer den mest fornuftige foredlingspolitikken, sier Leirstein.

Fritt fram for oppdrett

Der forvaltningsapparatet ikke ville ha kapasitetsøkning i oppdrettsnæringa neste år, blant annet av hensyn til bærekraften og villaksen, vil fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) ha 5 prosent økning. Tord Lien og Frp vil ha mer, opp mot 20 prosent vekst i lakseproduksjonen neste år.

– Lakseproduksjonen i Chile ligger med brukket rygg. Nå kan vi kapre de store markedsandelene som Chile hadde. En smidigere forvaltning vil gjøre det enklere å produsere på bærekraftige steder, mener Lien.

Frp vil også gå gjennom alle avgiftene i alle deler av fiskerinæringa, med sikte på å redusere eller fjerne disse. Byråkratiet skal reduseres og forenkles, og det samme skal mengden av reguleringer, forskrifter og regler. Økt frihandel for å få bedre markedstilgang på fisken skal også prioriteres. (ANB)