Statsministeren var onsdag invitert til den liberale tankesmia Civita for å holde frokostforedrag om et selvvalgt tema. Og Stoltenberg valgte finanskrisen og den norske modellen.

– Under oppladingen til valgkampen har jeg trent på å gi mediene korte, men forhåpentlig meningsfulle uttalelser på 10-15 sekunder, men her kan jeg altså boltre meg i lange resonnementer i nesten en hel time, sa statsministeren med et smil.

Ikke valgforedrag

Han understreket at han ikke skulle levere noe valgkampforedrag eller «sju grunner til å stemme Ap», men snarere en gjennomgang av det han kalte den norske modellen, også kjent som den «nordiske», den «skandinaviske» eller den «sosialdemokratiske nordiske».

Hovedtesen til statsministeren er at denne modellen, stikk i strid med spådommene til mange eksperter, har stått seg bra i en globalisert verden og at den har redusert de negative ringvirkningene av krisen.

– Den norske modellen er kjennetegnet av en stor offentlig sektor og et forholdsvis høyt skattenivå, jevn inntektsfordeling og høy omstillingskraft kombinert med stor produktivitet. Det er summen av dette som er vår modell, og som forener rettferdighet og effektivitet, sa Stoltenberg.

Ikke over

Han advarte mot å tro at krisen er over, selv om aksjekurser, boligpriser og brutto nasjonalprodukt stiger igjen.

– En økonomisk krise som denne utvikler seg i faser, og vi er kanskje gjennom den første. Men ledigheten fortsetter å vokse, og faren er stor for at den vil bite seg fast på et høyere nivå enn før krisen ble utløst. Bare det å antyde at krisen er over, når ledigheten samtidig øker, er helt og totalt feil, sa statsministeren.

Han mente at økende arbeidsløshet og enorm statsgjeld i de fleste land gjør at finanskrisen har antatt en annen karakter, men at de kommende årene også vil bli krevende.

Verdiskaping

Myntet på høyresidens tilhengere i salen tok Stoltenberg et oppgjør med forestillingen om at verdiskaping bare er noe som foregår i privat sektor, mens offentlig sektor nærmest er en belastning for statskassen.

– Dette mener jeg er helt misforstått. Det er samspillet mellom privat og offentlig sektor som er bærebjelken i den norske modellen. Verdiskaping foregår begge steder. Den tid er for lengst over da den eneste form for verdiskapning var det håndfaste produktet som kom ut av et smelteverk eller en industribedrift, sa statsministeren.

Som satsminister i en trepartiregjering slo også Stoltenberg et slag for kompromisset som arbeidsverktøy. Han gikk i rette med dem som mener at et kompromiss betyr nederlag eller en løsning uten innhold.

– Dette kan jeg alt om. Kompromisset som politisk metode er sterkt underkjent. Mine politiske motstandere kan åpenbart for lite om dette, der de går rundt så rene og ranke. Men de har jo ingen makt, sa statsministeren. (ANB-NTB)