Ingen klimamål før København
Statsminister Jens Stoltenberg avviser kravet om å skjerpe Norges klimamål før klimatoppmøtet i København.
Nye beregninger fra forskere ved Bjerknessenteret for klimaforskning i Bergen tyder på at klimaendringene kan slå inn langt raskere og med større kraft enn det FNs klimapanel har anslått. Det har gitt ny kraft bak kravet fra SV, Venstre og miljøbevegelsen om å skjerpe Norges egne klimamål i forkant av det viktige klimatoppmøtet i København i desember. Der skal ledere fra hele verden forsøke å enes om en ny internasjonal klimaavtale som skal erstatte Kyotoprotokollen fra 2012.
40 prosent
Miljøvernminister Erik Solheim fra SV er blant dem som nå krever at Norge skjerper sitt mål om å kutte klimagassutslippene fra 30 til 40 prosent før København-toppmøtet. Men det vil ikke Ap-leder og statsminister Jens Stoltenberg. Han åpner riktignok for en skjerping, men først i 2010, etter København.
– Det kan hende vi skal skjerpe målet når vi skal legge fram en ny klimamelding i 2010. Men nå mener jeg at det viktigste er å få verden med på en tøff klimaavtale i København og vise at vi mener alvor med å få på plass de målene vi har satt oss innen 2020. De nye klimamodellene viser at det haster og at det er vel så viktig å redusere verdens utslipp nå, som å skjerpe målene for 2020, sier Stoltenberg til Dagsavisen.
Han legger vekt på at knapt noe land har gått inn for mer ambisiøse mål enn Norge. Dagens mål går ut på å overoppfylle Kyoto-forpliktelsene med 10 prosent, redusere de globale utslippene tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp innen 2020 og at Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
– Vi har tøffe mål allerede. Vi må gjennomføre dem, og så skal vi vurdere dem etter København.
Ikke tid til nytt forlik
Jens Stoltenberg viser heller ingen interesse for å inngå et nytt og forsterket klimaforlik med de andre partiene på Stortinget før København-toppmøtet.
– Jeg tror vi må være litt realistiske her. Stortinget har jo knapt behandlet statsbudsjettet før toppmøtet kommer. Det avgjørende nå er at vi får gjennomslag for de norske standpunktene i København, nemlig tøffe tallfestede utslippskutt, bevaring av regnskog og mekanismer som sørger for at rike land finansierer utslippskutt i den fattige verden, sier Stoltenberg.
Han framhever finansiering som kanskje det aller viktigste.
– Uten det er vi sjanseløse, for land som Brasil og India kommer ikke til å betale for sine kutt. De mener det er dypt urettferdig. Dette har jeg diskutert med Indias statsminister og med Brasils president Lula flere ganger. De er for en internasjonal klimaavtale, men en absolutt forutsetning for dem er at den rike verden er med på å betale, ikke bare for sine egne kutt, men også for kutt i den fattige verden, sier Stoltenberg.
