Hvert av punktene i Frps program vil øke aktiviteten og utgiftene i Helse-Norge. Det vil føre til et stort overforbruk og kreve stor arbeidsinnvandring, ifølge NTNU-professor Jon Magnussen, som ledet det siste skjevfordelingsutvalget, og førsteamanuensis Anne Wenche Emblem ved Universitetet i Agder. De to ekspertene på helseøkonomi har på Adresseavisens forespørsel tatt for seg Frps program for Helse-Norge.

– Aktivitetsveksten vil være formidabel. Du vil få et overforbruk av helsetjenester som vil gi et lønns- og prisnivå høyere enn i dag. Det vil Frp oppdage når de sitter med regningen. Og da vil de stramme inn. Det vil ta maks to år, tror Magnussen.

– Vanskelig valgfrihet

Om Frps programfestede stykkprispolitikk, der staten betaler for behandling og pasienten bestemmer hvem som skal utføre behandlingen, sier Magnussen at alle aktører i helsemarkedet vil ha en interesse av å øke aktiviteten.

Om valgfriheten sier Emblem at det krever mer å shoppe i velferdsnorge enn å gå på matbutikken.

– Valgfrihet kan også være vanskelig. Skal gamlemor sitte og shoppe? Vi skal altså være informerte og kompetente når vi er på det mest skrøpelige og sårbare, sier hun.

Sentralisering

Olav Gunnar Ballo (SV) mener Frp er kjent med de negative konsekvensene av egen politikk.

– Frp har selv sett hvordan konkurranseutsetting fungerer i praksis. De har besøkt New Zealand og Skottland, der man har prøvd ut politikken. Begge steder erfarte man at prisene gikk i været, og reformene ble reversert. Det er åpenbart en erfaring Frp ikke vil ta hensyn til, sier Ballo til NTB.

I tillegg til økte helseutgifter mener han at Frps helsepolitikk føre til en sentralisering av helseforetakene.

– Ved konkurranseutsetting vil aktørene i helsemarkedet ønske å etablere seg i folkerike områder, og distriktene taper. Mange vil få økt reisevei til spesialist, sier Ballo.

Avviser kritikken

Leder av Helse- og omsorgskomiteen i Stortinget, Harald Tom Nesvik, har vært med på å utforme Frps handlingsprogram. Han sier nå at stykkprisfinansieringen skal ligge på 60 prosent - mot 40 i dag.

Han avviser kritikken og sier blant annet at problemet i Norge ikke er at for mange behandles.

– Det er at for få behandles, mens sykefraværet øker. Vi er ikke redd for å behandle mange.

Dessuten skal et statlig tilsyn sette priser på behandling, noe som skal gjøre at det ikke lønner seg å behandle enkelte diagnoser fremfor andre. (ANB-NTB)