Ole Martin Larsen

– Retten til fagforeningsfrihet og beskyttelse mot fagforeningsdiskriminering ligger under menneskerettighetene. Men i Danmark er det praksis for dårlig beskyttelse av retten til fritt å velge fagforening og til helt å stå utenfor fagforening.

Det sa Jonas Christoffersen, direktør ved Institutt for Menneskerettigheder (IfM) da undersøkelsen ble offentliggjort under stor medieovervåkning tidligere i uka.

- Undersøkelsen roter rundt i begrepene, sier forbundsleder Dennis Kristensen i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet i Norge.

Last ned hele rapporten fra IfM.

Føler press – Det er overraskende at så mange føler seg presset eller utsatt for diskriminering, på grunn av at de utnytter sin rett til fritt å velge fagforening, eller lar være å melde seg inn i en, sa advokat Pia Justensen fra det private advokatfirmaet Justadvice som har stått for undersøkelsen, på vegne av IfM. Ifølge undersøkelsen føler 21 prosent av danske arbeidstakere og 33 prosent av offentlig ansatte press for å være med i en bestemt fagforening.

– Det kan være at medlemmene av den tradisjonelle fagbevegelsen holder ikke-medlemmer ute av fellesskapet. De vil for eksempel ikke sitte ved samme bord i matpausen, og blir ikke holdt orientert under lønnsforhandlinger, tilføyde Justesen.

Økonomisk støtte Et par dager etter offentliggjørelsen kunne dagbladet Arbejderen avsløre den virkelige avsenderen av undersøkelsen: En styringsgruppe med medlemmer fra fra Kristelig Fagbevægelse, Frie Funktionærer og den liberalistiske tankesmia Cepos som også har støttet undersøkelsen økonomisk.

– Det hadde sett pent ut om styringsgruppa hadde vært bredere sammensatt. Og det hadde da vært interessant med representasjon også fra de organisasjonene som står for å inngå tariffavtaler, sier Bente Sorgenfrey, formann for FTF som er det danske motstykket til Unio.

Partsinnlegg, mener LO LO-leder Harald Børsting vender også tommelen ned og kaller rapporten "et partsinnlegg".

– Jeg er i den grad skuffet over at IfM stiller seg bak en rapport som ensidig er støttet av de nevnte organisasjonene, og som gir et så ensidig og for øvrig ulødig bilde av saken, sier han.

Avtalerett Børsting finner det underlig å gjøre det til et problem at noen argumenterer for medlemskap av fagforeningen som har retten til å inngå tariffavtale på arbeidsplassen.

– Det er vel bare naturlig. Det er jo de som er medlemmer av en ordentlig fagforening som er med på å sikre gode lønns- og ansettelsesvilkår. Dessuten har vi ytringsfrihet, og folk bestemmer selv hvor de vil være medlemmer, sier Børsting.

Gratispassasjerer – Vi får ikke flere medlemmer og overbeviser ikke folk om å melde seg inn ved å sjenere dem. Vi skal selge våre organisasjoner på de ytelser de kan tilby, supplerer Bente Sorgenfrey. Hun uttrykker forståelse for irritasjonen på mange arbeidsplasser over for eksempel dem som seilte med som gratispassasjerer under storkonflikten i offentlig sektor i fjor vår.

Misforstått premiss Dennis Kristensen, forbundsleder i FOA, det danske motstykket til Fagforbundet i Norge, mener hele undersøkelsen bygger på en misforstått premiss når den påstår at de som er uorganiserte eller medlemmer av gule fagforeninger, ikke blir skikkelig informert om eller får innflytelse på tarifforhandlingene:

Velger bort innflytelse – De tror at det er kommunene som alene beslutter å tildele lønn. Men både ved sentrale lønnsoppgjør og ved lokale forhandlinger forhandler vi også for uorganiserte og medlemmer av andre fagforeninger. Men de har ikke innflytelse på våre tariffkrav. Dem må de selv gå til ledelsen med. Fravalg av den organisasjonen som står for tariffavtalen betyr også fravalg av innflytelse, sier han.

Ledelsens ansvar Ifølge Bente Sorgenfrey er det ledelsens ansvar at alle på en arbeidsplass holdes informert om lønnsforhandlinger. Det bekrefter Michael Ziegler, konservativ og ordfører i Høje Taastrup kommune overfor Politiken:

– Men vi kan ikke tvinge kollegene til å like hverandre og å spise lunsj sammen, slår han fast.

Slutt på eksklusivavtaler Den danske LO-fagbevegelsen har måttet oppgi retten til såkalte eksklusivavtaler, at alle ansatte på en bestemt arbeidsplass skulle være med i en gitt fagforening, etter en dom i den europeiske Menneskerettighetsdomstolen i januar 2008. Eksklusivavtalene gjaldt bare innenfor få bransjer, men medvirket - også ifølge arbeidsgiverne - til ro på arbeidsplassene. Dommen har gitt betydelig vind i seilene for de gule fagforeningene som verken har tillitsvalgte eller rett til å inngå tariffavtaler, men til gjengjeld kan tilby medlemskap til det halve av de tradisjonelle fagforeningene.