Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

Vi treffer Dag Solumsmoen i lokalene til direktoratet som ble opprettet 1. januar 2008, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi).

Han var med på lasset da tidligere Statskonsult ble AS. Og videre da de ble sammenslått med Norge.no og E-handelssekretariat, og igjen omgjort til direktorat.

Tviler på omorganisering

Det var Bondevik-regjeringen, med statsråd Victor Norman i spissen, som omgjorde virksomheten til AS.

Solumsmoen er bekymret for hva en borgerlig regjering, med FrP i spissen, kan finne på.

Under stortingets behandling av statsbudsjettet for inneværende år, ba FrP, Høyre og Venstre den rødgrønne regjeringen skille ut tidligere Statskonsult som eget selskap, og selge det.

– Det ville bli en ren farse, sier Solumsmoen. Fram og tilbake er dobbelt så langt, og så skulle vi kanskje på’n igjen? For tredje gang? Det er allerede brukt enormt med tid og krefter på dette. Så mye bortkastede penger og frustrasjoner!

Han tviler derfor på at de borgerlige vil igangsette en ny omorganisering, om de kommer i posisjon, selv om det står svart på hvitt i stortingsdokumentene fra i fjor høst.

Blir stadig flere

Om lag 100 ansatte i Difi holder til i fine, nyoppussede lokaler i Oslo. Om lag 50 arbeider i Leikanger.

– Vi blir stadig flere, sier Solumsmoen.

Slik har det ikke alltid vært. Da Statskonsult ble omdannet til AS, måtte de kutte arbeidsstokken fra 140 til 60. Det var tøffe prosesser. AS-et hadde ikke nok innkomster til å kunne ha så mange på lønningslista.

Han har friskt i minne hvordan de kjempet imot.

– Vi kjempet hardt imot AS-modellen. Bondevik-regjeringen tok beslutningen om AS på et grunnlag som nærmest var fritt for konsekvensutredninger. Statskonsult var statens fagorgan for forvaltningsutvikling. Et departement kunne rådføre seg med oss uten at taksameteret gikk, sier Solumsmoen.

Ut på anbud

– Det er ikke lett å omstille seg fra direktorat til AS. Vi var helt avhengige av å vinne oppdrag. Selv FAD, som var våre eiere, kunne bare gi oss småoppdrag direkte. Ellers måtte alt ut på anbud, sier Solumsmoen.

Han rister på hodet. Utsiktene pekte bare nedover, oppsigelsene av åtte overtallige var vonde, minnes han.

– Flere av de overtallige som måtte over på ventelønn, var over 55 år, sier Solumsmoen, som leder NTL-avdelingen ved Difi.

Han forteller at ledelsens første tilbud til de ansatte, var sluttpakker.

– Det var en ømtålig prosess. Ledelsen måtte peke ut dem som skulle få tilbud om sluttpakke. De som ikke fikk tilbud, var folk med den kompetansen vi antok å få mest bruk for, sier Solumsmoen. 40 gikk av med sluttpakker i første runde. Noen ble oppsagt, og noen gikk av med AFP og uførepensjon. Så kom en ny runde med sluttpakker, og i 2007 var de cirka 60 igjen.

Måtte vinne anbud

Solumsmoen forteller at de ikke fikk bevilget ei krone. De skulle sørge for alle inntektene sjøl. Derfor måtte de lære seg alt om å delta i anbudskonkurranser. Og presset ble mye større.

– Vi måtte bare stå på. Vi var avhengige av å vinne anbud. Noen overtidsbetaling var det ikke snakk om, sier han.

I løpet av tre år skulle de gå i balanse.

– Det gikk dårlig til å begynne med, men det gikk jo bedre etter hvert. Kanskje vi hadde klart det på noen flere år, sier Solumsmoen.

Han sier at noe positivt kom det jo ut av AS-et. De måtte bl.a. lære seg andre og mindre tidkrevende måter å jobbe på.

Men hele AS-prosjektet førte til en innsnevring av virksomheten og et smalere tilbud til statsforvaltningen.

Han er svært glad for at de igjen er blitt et direktorat. Nå slipper de å leve under tøffe inntjeningskrav.

– Hadde vi forblitt AS, måtte også vi kuttet enda mer i administrasjonen, og skaffet oss billigere og mindre lokaler, sier han.

Solumsmoen forteller at Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjennom Difi har igangsatt en storstilt satsing på IKT.

– Jeg tror at FAD så et helt klart behov for å få oss tilbake som redskap. Og særlig med den IKT-satsingen det nå legges opp til med elektronisk ID. Her skal alle kunne identifisere seg på tvers av etater, noe i likhet av et bankkort som du kan bruke i alle banker, forklarer Solumsmoen.

Han legger til at Difi favner mye bredere enn Statskonsult, bl.a. med en mer utøvende rolle.

Da Statskonsult var direktorat, var de fullfinansiert, men likevel pålagt å skaffe inntekter på om lag 25-30 prosent av bevilgningen. Inntektene gikk imidlertid rett i statskassa.

I Difi nå er de fullfinansiert og uten krav til inntjening. – Nå kan vi igjen begynne å se etter sammenhenger og utviklingstrekk på tvers av sektorer. Som AS var vi etterspørselsstyrt og avhengige av å selge, sier Solumsmoen.

– Statsforvaltningen har behov for et uavhengig fagmiljø som på eget initiativ kan stille kritiske spørsmål til etablerte ordninger, og som kan gi konstruktive innspill, fastslår han.