Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

– Det dummeste vi gjør er å sitte igjen med olje den dagen verden slutter å bruke olje.

Professor i statsvitenskap Dag Harald Claes snakker ut i fra et rent samfunnsøkonomisk perspektiv.

Til Lofoten.

Lofoten var det som gjaldt i begynnelsen av valgkampen. Toppolitikere, miljøvernere, og mediefolk. Alle var de der i begynnelsen av august.

Bakgrunnen er de avsluttede seismiske undersøkelsene, og debatten for eller mot petroleumsvirksomhet, utenfor Lofoten og Vesterålen.

Mens Fremskrittspartiet og Høyre er for, er Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti mot.

Arbeiderpartiet vil ikke ta et endelig standpunkt før forvaltningsplanen for området er klar til neste år.

Også fagfolk som sosialøkonomer, havforskere, og forskere innen miljø, økonomi og teknikk er uenige om hva som er best. Brytningspunktene finnes i spørsmålene om arbeidsplasser, klima, maritimt miljø og lokal og nasjonal økonomi.

– Lofoten og Vesterålen er et miljøfølsomt og viktig område som gir ekstra utfordringer med tanke på miljørisiko, sier Ann Mari Vik Green, fungerende seksjonssjef i seksjon for petroleumsvirksomhet i Statens forurensningstilsyn (SFT).

SFT vil blant annet vurdere sannsynlighet for, og konsekvenser av en akutt hendelse, og hvilken beredskap som er mulig.

– Vi er en av høringspartene som vil komme med uttalelser hvis det blir aktuelt med en åpningsprosess, sier Green.

Da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom i 2006, konkluderte SFT med at kunnskapsgrunnlaget ikke var godt nok.

– Resultatene av den forskning og kartlegging som er pågått siden 2006 vil bli sentralt i forhold hva vi vil mene og ikke mene når områdene utenfor Lofoten og Vesterålen igjen skal vurderes, sier Green.

Nå eller aldri.

Professor Claes mener det rent økonomisk er smart å ta opp det vi har av olje og gass. Og det så rask som forsvarlig drift og investeringstakt tillater.

– Hovedprinsippet er at man tjener mer penger hvis man tar opp oljen og investerer i noe annet som gir avkastning, for eksempel i aksjer og obligasjoner som oljefondet gjør. Det er tryggere å gjøre slike investeringer enn å håpe at oljeprisen stiger, fastslår Claes.

Han poengterer at oljeprisen årlig må stige minst like mye som avkastningen på oljefondet for at det skal lønne seg å la oljen ligge.

– Det har ikke oljeprisen gjort. Den har gått opp noe og så falt. Det er selvfølgelig en risiko med plasseringer i fond. Økonomien kan gå på en smell slik vi har sett nå. Men allerede nå har oljefondet tatt igjen mye av det tapte. Med det kapitalistiske systemet vi har i dag vil en slik finansformue som oljefondet være tryggere, mer stabil, og gi mer avkastning, enn å la oljen ligge i bakken, sier Claes.

Han konstaterer at oljen vil ta slutt før eller siden. Den oljen som da ikke er tatt opp er tapt.

– En dag slutter verden å bruke olje. Den dagen vil verdien av all gjenværende olje være null, fastslår Claes.

Arbeid, men for hvem?

Claes heller imidlertid kaldt vann i årene på dem som tror åpning av oljeproduksjon utenfor Lofoten og Vesterålen vil gi sårt tiltrengte lokale arbeidsplasser.

– Hovedtendensen er at det blir mindre arbeidsplasser for hver nye region man legger til. Det blir mindre lokale virkninger av oljeutbyggingen det tredje og fjerde stedet man lokaliserer landanlegget. Jeg tror det blir få arbeidsplasser i Nord-Norge uansett hvor man legger en oljebase. Det blir ikke null, men det blir få nye arbeidsplasser, sier Claes.

Han mener den fysiske plasseringen av kompetanse og arbeidsplasser har lite betydning i dagens oljebransje.

– Du kan godt være innkjøpssjef på Tjeldbergodden og sitte på et kontor i Stavanger. I tillegg gjør den teknologiske utviklingen det slik at man trenger stadig færre til å utføre arbeidsoppgavene, sier Claes.

Han bruker Ormen Lange som et eksempel.

– Ormen Lange er gigantisk. Men hvor mange jobber på Aukra? Oljebransjen er enda mindre arbeidsintensiv enn tidligere. Det brukes stadig færre hender for å få ut stadig mer oljepenger.

Ringer i vannet.

Heller ikke Sveinung Eikeland, administrerende direktør i forskningsstiftelsen NORUT Alta, som blant annet eies av Universitet i Tromsø, tror det blir veldig mange arbeidsplasser.

NORUT har blant annet sett på hvilke ringvirkninger Snøhvitutbyggingen har gitt.

– I Norge har man allerede bygd opp en leverandørindustri som vil ta mye av leveransene. Likevel gir oljevirksomhet lokale og regionale ringvirkninger. I Snøhvitutbyggingen fikk man større lokale og regionale leveranser enn man hadde lagt til grunn. Samtidig gikk de store leveransene ut av regionen, sier Sveinung Eikeland.

Han mener det i første rekke er virksomheter med lav kompetanse. innen bygg og anlegg, transport og tjenesteytende næringer, som får mer å gjøre. Og da spesielt i utbyggingsfasen.

– Det er opplagt ikke innen de kompetansebaserte næringene man får flest lokale arbeidsplasser. Samtidig har vi sett at kunnskapsbedrifter i Hammerfestområdet har fått et oppsving etter Snøhvitutbyggingen. Ikke fordi de er direkte involvert, men på grunn av ringvirkningene av utbyggingen. Hvor store ringvirkninger man får handler om hvilke utbygginger det er snakk om, sier Eikeland.

Når uhellet er ute.

Forsker ved havforskningsinstituttet, Erik Olsen, velger å se petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen fra et miljøperspektiv.

Han og Havforskningsinstituttet frarådet oljevirksomhet da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten kom i 2006. Det gjør de fortsatt.

– Konsekvensene av et potensielt utslipp er for store. Havområdet utenfor Lofoten og Vesterålen er unikt. Der finnes det unike naturverdier. Dette er noen av de mest verdifulle havområdene biologisk sett, sier Olsen.

Han trekker fram fugleområder, beiteområder for sjøpattedyr, og viktige gyteplasser og oppvekstområder for torsk og sild. Spesielt torsken er han bekymret for ved et utslipp.

– Det vi frykter mest er et uhellsutslipp, for eksempel en blow out eller uhell ved omlasting, som skjer midt i gyteperioden. Skjer dette i en periode hvor torskebestanden er lav, kan man ramme en betydelig del av den fisken som blir gytt det året. Ser man et slikt uhell i et langsiktig perspektiv kan det ta mange tiår å gjenoppbygge bestanden, sier Olsen.

Mitt skip er lastet.

Han er enig i at man kan begrense risikoen ved å pålegge oljeindustrien restriksjoner som for eksempel forby boring i gyteperioden.

– Slik vi vurderer det blir risikoen redusert ved begrensninger. Men likevel; setter man i gang industriell aktivitet i et sårbart område, vil risikoen øke, fastslår Olsen.

I ukene etter havariet til Full City utenfor Langesund var det mange som brukte dette som et eksempel på hva som kan skje hvis det blir oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. Oljetilhengerne mente det ikke var relevant. Begge har delvis rett mener Olsen.

– Råoljen som pumpes opp griser til i mye mindre grad enn tungoljen som var om bord i Full City. Samtidig viser det at selv små utslipp kan spre seg, og tilgrise, store havområder. Selv om det hadde vært lett råolje som hadde vært om bord i Full City, ville den ha nådd land og griset til. Det viser også at det er en potensiell forurensingsfare ved skipstrafikk og oljeutvinning, sier Olsen.

Finneren er vinneren.

Skal man velge å tro på Professor Claes sine spådommer, kommer de som er bekymret for miljøet til å tape.

Han er sikker på at det kommer til å bli oljeutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen – uansett hva miljøbevegelsen sier.

– Det vil selvfølgelig komme konsekvensutredninger som vil ha betydning i vurderingene som blir tatt. Men jeg har ingen eksempler på utbygginger som er blitt stoppet på grunn av det. Det er riktig som mange sier, at oljeindustrien har stor innflytelse, sier Claes.

Professoren mener det er spesielt vanskelig å stoppe oljeutbygging når man først har funnet olje.

– Hvis man ikke er rede til å produsere bør man ikke lete etter olje. Har man først gjort funn blir presset fra blant andre oljeindustrien for stort. Jeg skjønner ikke vitsen med å lete hvis man ikke vil bore. Slik burde man tenke. Men jeg merker meg at det gjør man ikke, sier Claes.