Roy Ervin Solstad, Maritim logg

roy.ervin.solstad@lomedia.no

Dagens nettolønnsordning betyr at rederne får refundert skatten som sjøfolkene betaler inn. Det gjelder dog kun for utenriksferjer og skip i petroleumsvirksomhet som er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister, NOR. Hurtigruteskipene er også omfattet av ordningen.

Støtte fra Rødt

I dag er det et tak på 198.000 kroner årlig på hvor mye refusjon som kan gis per ansatt. Det tilsvarer en bruttolønn på ca. 500.000 kroner. Denne ordningen er de rødgrønne partienes felles politikk, en politikk som også vil få støtte av partiet Rødt, om de skulle komme inn på Stortinget.

- Det er ingen tvil om at vi støtter nettolønnsordningen for sjøfolk, understreker partileder Torstein Dahle på telefon fra Bergen.

Rødts ideologiske motstykke, FrP ønsker ikke et tak på ordningen slik regjeringen har innført. FrP vil også ha lovfestet nettolønnsordningen, eller refusjonsordningen som den også kalles.

Kompetansemodellen

Det får de lite støtte for av de andre borgerlige partiene. Høyre og KrF ønsker at nettolønnsordningen skal organiseres etter den såkalte kompetansemodellen. Det betyr at det er kun sertifikatpliktige dekks- og maskinoffiserer som blir omfatta av kompetansemodellen som rederiene skal få refusjon for.

Resultatet blir at særlig utenriksferjene vil bli hardt rammet, da verken catering-, restaurasjon- eller forpleiningsmannskap vil bli omfattet. Sjømannsorganisasjonene frykter at det vil bety utflagging av de gjenværende NOR-registrerte utenriksferjene, og at tusenvis av norske sjøfolk blir satt på land.

Likevel er det Venstre som går til det hardeste angrepet på ordningen. Det bekrefter partiets næringspolitiske talsmann Leif Helge Kongshaug til Maritim Logg.

Stiller ikke ultimatum

- Venstre ønsker på prinsipielt grunnlag å avvikle ordninger som gir fiskeriflåten konkurranseulemper i forhold til offshoreflåten og den maritime sektoren for øvrig, sier han.

Det er et syn Venstre har forfektet i budsjettarbeidet hvert eneste år siden de rødgrønne havnet i regjering høsten 2005. Hvis de rødgrønne partiene skulle miste sitt flertall i Stortinget etter valget 14. september, kan Venstre meget vel bli sittende med nøkkelen til om det blir en borgerlig regjering eller ikke. Om det får konsekvenser for en eventuell borgerlig regjerings politikk i forhold til nettolønnsordningen, vil derimot ikke Kongshaug mene for mye om – før valget.

- Det eneste punktet vi har satt ultimatum i forhold til eventuelle framtidige regjeringsforhandlinger, er i spørsmål om oljeaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen. På de øvrige punktene vil det være forhandlinger der alle partier må gi og ta for å komme fram til fornuftige løsninger, påpeker Leif Helge Kongshaug.