KJELL WERNER

– Vi har endret seterforskriften. Dette innebærer en modernisering og mer tidsmessig bruk av ressursene i statsallmenningene, sier Lars Peder Brekk til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– Norge har i århundre hatt lange tradisjoner med seterdrift i utmark og fjellheim. For mange nordmenn har dette åpnet for både en drøm og mulighet som har vært helt særegen i Europa. Setrene har stått sentralt både for arbeid og fritid, sier landbruks- og matministeren.

Reiselivet

– Nå ønsker vi å videreutvikle setertradisjonen slik at setrene blir mer tilgjengelige for moderne mennesker som ønsker å komme i kontakt med jorda, fjellet og landbruket. Setrene skal også brukes som en del av kulturlandskapet og i reiselivssammenheng. Forskriftsendringene som nå trer i kraft vil bidra til det, sier Brekk.

Allerede i mars 2007 ble seterforskriften endret, og nå kommer altså en ny endring i tillegg. Det er lempet på kravet om melkeproduksjon på setrene, og det åpnes videre for å kombinere jordbruksmessig og småskala turistmessig utnytting.

Lokalt skjønn

De nye endringene slår fast at løyve til å sette opp gjeterbu, felles driftsbygning knyttet til seterdrift, utvidet beiteareal og inngjerding for å holde rovdyr ute skal regnes for å være innenfor bruksretten.

Landbruksdepartementet har også bestemt at utvisning av tilleggsjord skal flyttes fra Statskog til fjellstyrene. Dette vil gi større rom for lokale vurderinger og skjønn. Samtidig kan det på denne måten utvikles en praksis som åpner for at de som er interessert kan få tilleggsjord.

Mange setermiljøer har store kulturverdier. Departementet har derfor lagt vekt på innspill fra kulturminnemyndighetene under revisjonen av seterforskriften. (ANB)