JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil ha mer skattejakt i havet

Letingen etter verdier i havet skal trappes opp. Regjeringen legger 50 ferske millioner kroner på bordet.

Samtidig lanserer regjeringen en handlingsplan for marin bioprospektering. Der oppfordres det spesielt til å prioritere innsamling av materiale fra arktiske områder og ekstreme habitater. Organismer i kaldt hav utvikler gjerne mer spesialiserte egenskaper enn organismer i varme strøk på land.

– Dette er den moderne skattejakten der Norge har en sjanse til å hevde seg internasjonalt. Det finnes store muligheter innenfor marin bioprospektering. Noen av de mest interessante tingene kan vi finne i de nordlige havområdene. Derfor må vi forske mer og kommersialisere mer, sier fiskeriminister Helga Pedersen (Ap) til NTB.

Mer leting

Målet for handlingsplanen er å legge til rette for å utforske noen av de mer enn 10.000 artene som befinner seg i de havområdene Norge forvalter. I tillegg til å styrke norske forskningsmiljøer, skal det også satses på internasjonalt samarbeid.

I handlingsplanen er det spesielt forskningsmiljøer i Tromsø, Trondheim, Bergen og på Ås utenfor Oslo som er tiltenkt en rolle i å bidra til økt leting etter ressurser til havs.

Lovgiving

Helga Pedersen understreker at det kan være et langt løp å samle inn, karlegge, identifisere og senere kommersielt utnytte produkter av denne forskningen. Regjeringen ønsker også at gevinsten fra skattejakten til havs skal komme det norske samfunnet til gode.

– Vi har allerede fått på plass banebrytende lovgiving blant annet i havressursloven og naturmangfoldsloven. Her bygger vi på de gode tradisjonene vi har med utnyttelse av vannkraft, olje og gass, og fiskeressursene. Man må ha tillatelse før man går i gang, og man må også være rede til å dele en det av overskuddet med det norske fellesskapet, sier Pedersen.

Hun understreker at lovverket også skal være utformet slik at det gir forutsigbarhet og muligheter for selskaper til å tjene penger.

En av 100 lykkes

Det ligger i bioprospekteringens natur at den i tillegg til å være et langsiktig arbeid i tid, også vil kreve kapitalressurser for dem som kommersielt ønsker å utnytte ressursene.

– Nå er vi i lete- og finnefasen i marin bioprospektering. Noen få selskaper er i ferd med å kommersialisere produkter ut fra denne forskningen. For noen kan det være starten på en milliardindustri. Men sjansene for å lykkes er små. Bare ett av 100 forsøk vil lykkes, sier konsernsjef Øyvind Fylling-Jensen i forskningskonsernet Nofima til NTB.

Fornøyd

Universitetsrektor Jarle Aarbakke ledet regjeringens ekspertutvalg for nordområdene som har anbefalt sterkt at marin bioprospektering må bli et viktig satsingsområde i nordområdestrategien. Han sier seg fornøyd med innretningen i handlingsplanen.

– De sier det er viktigst å utforske havområdene i nord og ekstreme habitater. Det er helt i tråd med våre anbefalinger, sier Aarbakke. (ANB-NTB)

Norske myndigheter definerer marin bioprospektering som «systematisk leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø med sikte på utvikling av produkt som er kommersielt eller samfunnsmessig viktige».

I Tromsø er det etablert en nasjonal biobank der innsamlede materialer registreres og systematiseres ut fra egenskaper.

En rekke forskningsmiljøer ser nå etter muligheter for å finne interessante stoffer som kan gi utgangspunkt for medisiner, kosmetikk, næringsmidler eller være til nytte for prosessindustri.

Regjeringen ønsker å fremme forskningen på marin bioprospektering og lanserte tirsdag en ny handlingsplan. Det er særlig arktiske og ekstremområder i nord som skal undersøkes. (ANB-NTB)

Annonse
Annonse

Norske myndigheter definerer marin bioprospektering som «systematisk leting etter interessante og unike gener, biomolekyler og organismer fra det marine miljø med sikte på utvikling av produkt som er kommersielt eller samfunnsmessig viktige».

I Tromsø er det etablert en nasjonal biobank der innsamlede materialer registreres og systematiseres ut fra egenskaper.

En rekke forskningsmiljøer ser nå etter muligheter for å finne interessante stoffer som kan gi utgangspunkt for medisiner, kosmetikk, næringsmidler eller være til nytte for prosessindustri.

Regjeringen ønsker å fremme forskningen på marin bioprospektering og lanserte tirsdag en ny handlingsplan. Det er særlig arktiske og ekstremområder i nord som skal undersøkes. (ANB-NTB)