Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

”Mor vasker opp og far leser avisen.” Det sto i leseboka mi. Vi lærte at mor ”gjorde rent og laget mat, at hun stelte barn og tørket støv.” Kjønnsrollemønsteret skulle opprettholdes, selv om mor hadde begynt i lønnet jobb.

Det er ikke så veldig mange år siden.

Så startet den store kvinnekampen. Kvinner ville ikke lenger være trippelarbeidende. Vi ville delta i arbeids- og samfunnslivet. Vi ville delta i politikken. Det var en tøff kamp, og vi har oppnådd mye. Men vi er ikke i mål. Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, og i ledende posisjoner er det menn som dominerer.

Likestilling var, og oppfattes nok fremdeles av mange, som kvinnekamp. Men likestilling er langt mer. Det handler om å bekjempe diskriminering og fremme likestilling uavhengig av kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, språk, religion, seksuell orientering og alder.

På mange av disse områdene gjenstår det mye. Vi må fortsette å kjempe for et mer rettferdig samfunn. Og for å hindre at det vi har bygget opp, ikke faller i grus. Til det trenger vi et lovverk å støtte oss til, og et ombud som er vaktbikkje.

Fremskrittspartiet vil fjerne likestillingsloven og nedlegge Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det viktige ombudet følger utviklingen i samfunnet, og avdekker og påpeker forhold som motvirker likestilling og likebehandling.

Forsvinner både loven og ombudet, hva slags verktøy har vi da til å motvirke urettferdig behandling i arbeidslivet og i samfunnet for øvrig? Hvem skal være vaktbikkje?

En av sakene LOs medlemmer var mest opptatt av i medlemsdebatten, var å forsvare sykelønnsordningen. Det kan virke som om enkelte partier mener at folk blir friskere ved å svekke den. Hvem blir hardest rammet om det innføres karensdager? Jo, dem som er kronisk syke og foreldre med små barn.

En svekkelse av sykelønnsordningen vil ramme usosialt. LO krever derfor at sykelønnsordningen opprettholdes.

Her går det et klart skille mellom partiene. De borgerlige partiene vil ikke gi slike garantier. De rødgrønne og Rødt stiller seg bak ordningen.

En annen stor utfordring er at mange jobber ufrivillig deltid. Det er til hinder for likelønn og for ei lønn å leve av. LO krever derfor lovfestet rett til heltidsstilling for dem som ønsker det. De får støtte av de rødgrønne partiene. De borgerlige sier nei.

Frp vil fornye arbeidsmiljøloven og sørge for mer fleksibilitet. Høyre vil ha mer fleksibilitet. Det betyr i praksis flere midlertidige ansettelser. Hva som ellers vil bli resultatet av en ”fornyelse” av arbeidsmiljøloven, gjenstår å se.

Det går et tydelig skille mellom de borgerlige partiene og de rødgrønne. Med en borgerlig regjering, hvor FrP er størst, vil vi få et samfunn basert på mer marked på bekostning av fellesskapet. Vi vil få skattelette framfor velferd, og mer makt til arbeidsgiverne på bekostning av arbeidstakerne.

Nedbygging av offentlig sektor blir en realitet.

Er det et slikt samfunn vi vil ha? Du avgjør. Husk å løpe til valglokalet 14. september. Din stemme er viktig!