KJELL WERNER

– Dette er et svik mot verdens fattige, sier stortingskandidat Knut Arild Hareide til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Torsdag kunne ANB røpe at miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) har vunnet dragkampen i regjeringen om bistandsmilliardene. Regjeringen vil foreslå like mye til bistand i neste års statsbudsjett som bevilgningen på årets statsbudsjett.

Da vil bistanden komme til å utgjøre 1,08 prosent av Norges brutto nasjonalinntekt (BNI), altså godt over målet på en prosent som er minimumsløftet i Soria Moria-erklæringen.

Dårligere tider

Årsaken til at denne spesielle situasjonen har oppstått er finanskrisen og nedgangskonjunkturen som fører til at brutto nasjonalinntekt synker. Flere statsråder i regjeringen ønsket å bruke disse ekstra bistandsmilliardene på andre gode formål, men SV seiret til slutt. Hareide reagerer på framstillingen av saken.

– Dette er ingen gladsak. Verdens fattige taper. Så lenge jeg kan huske har bevilgningene til bistand økt fra år til år. Det er flaut at nivået for første gang på over 20 år nå flater ut og at en videre økning dermed uteblir, sier Hareide.

Stort behov

– Norge har aldri hatt mer penger til disposisjon, og verdens fattige er ikke opptatt av en prosentsats. En prosentvis økning gir jo ikke mer bistand, sier Hareide.

– 1,4 milliarder mennesker på jorda lever for mindre enn åtte kroner dagen. Derfor bør det bli flere nye milliarder til bistand i neste års statsbudsjett. Behovet er enormt og større enn noen gang før, sier Hareide og viser blant annet til at det er tørkekatastrofe i Kongo.

KrFs mål

– Jeg vil gi regjeringen honnør for å ha økt bistanden betydelig. Men det trengs et ytterligere løft. Derfor er KrFs mål om bistand på 1,3 prosent av BNI en god pekepinn, sier KrFs tidligere nestleder.

– Da KrF satte seg dette målet ble vi latterliggjort av andre, men nå ser vi at dette er et høyst realistisk mål for de neste fire årene, sier Hareide. (ANB)