JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

– Dårlig rustet for studentboom

– Norske universiteter og høyskoler er dårlig forberedt på å ta imot den store økningen av studenter som ventes.

Det mener Universitets- og høyskolerådet.

I fjor var det registrert 225.400 studenter i høyere utdanning i Norge. Allerede i neste stortingsperiode kan antallet ha økt dramatisk, og i 2020 kan det være 100.000 flere studenter enn i dag, viser prognoser i stortingsmeldingen Utdanningslinja.

Universitets- og høyskolerådet mener Norge er dårlig rustet til studentøkningen, skriver Aftenposten.

– Studentøkningen blir en stor utfordring. Det må inn i en samlet opptrappingsplan. Vi etterlyser signaler fra departementet for hvordan dette skal håndteres. For det må handles raskt, sier rådets generalsekretær, Ola Stave.

Enorme tall

Skaffes det ikke flere studieplasser, vil andelen av norske 22-åringer som tar høyere utdanning falle fra 36 prosent til 29 prosent, viser prognosene. Konsekvensen kan bli hardere kamp om studieplassene og økt klasseskille.

– Det er helt enorme tall. Hvis vi skal ta imot 10.000 nye studenter bare ved Universitetet i Oslo, må vi starte nå. Penger er én ting. Men vi må også bygge opp forskermiljø og infrastruktur, samt ha nok lærere. Hvis vi får kastet på oss mange nye studenter uten fullgod finansiering, vil det gå ut over kvaliteten, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen.

– Usikre prognoser

Statsråd Tora Aasland i Kunnskapsdepartementet, som i år var med på å opprette 3.800 nye studieplasser, sier at det per i dag ikke eksisterer noen plan for en så stor økning som prognosene tilsier.

– Der er klart at det vil bli en økning i studenttallene, men hvor stor den er, vet vi ikke. Vi må være forberedt på hvordan vi skal håndtere det. Derfor vil vi diskutere det ved hver budsjettbehandling, altså to ganger i året, sier hun til Aftenposten. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse